fredag, desember 21, 2007

Har du ikke kikket inn på NDLA på en stund?

Som bidragsyter til NDLA, er det jo litt flaut å si at jeg selv i liten grad har brukt det i forhold til mine elever. Men nå begynner det faktisk å komme i små drypp den ene ressursen etter den andre. En nyttig ressurs (blant annet med tanke på prøveoppgavene utarbeidet av Utdanningsdirektoratet) er ressursen om tegneserier. De to lærebøkene vi bruker på min skole (Grip teksten og Spenn) har ingen ting spesifikt om tegneseriesjangeren.
Ellers registrerer jeg akkurat at staten bakker ut av NDLA-prosjektet. Gyldendal som akkurat har investert 230 millioner i nytt forlagshus (og sikkert andre forlagsaktører også) er utvilsomt glad for dette. NDLA får penger for å videreføre de tre fagene de har begynt med, og da for drift ut 2009. Plukker fylkene opp hansken? Eller resignerer de?

tirsdag, desember 18, 2007

Lesebrett og digitale bøker


En klasse på Horten vgs. skal teste ut elektroniske lesebrett med innhold levert av Gyldendal. Eirik Newth kommenterer dette på sin blogg. Han er mer enn vanlig interessert i denne type teknologi
Jeg har ingen erfaringer med tilsvarende, men jeg tror lesebrett er en avsporing, og jeg tviler på at forlagene selv om de slipper å gå veien om bokhandel og trykkeri, gir denne besparelsen videre til brukerne.
Da er jeg langt mer interessert i billige, små og lette laptoper, f.eks. Asus EEE PC, den veier under en kilo (!!), har en flashbasert harddisk og går på linux og når det gjelder innhold, brukerprodusert innhold, innhold produsert av prosjekter som NDLA o.l.. Jeg har sjekket litt rundt, og ASUS'en skal visstnok komme til Norge i 1. kvartal neste år. Prisen ligger i USA på i underkant av 400 dollar. Da kan vi kanskje regne med 3000 kroner i Norge med utgangspunkt i mva + "altskalkostemerinorge-tillegget".
Det interessante er jo ikke å elektroniske tekster man kan lese, det er interessante er hvordan kunnskapen kan søkes, vurderes, bearbeides og anvendes. Da trenger man en laptop, ikke et lesebrett.

tirsdag, desember 11, 2007

Godt det snart er jul


Jeg har prøvd å begeistre elevene i 2IFA over opplysningstiden, men kanskje fordi jeg ikke klarer å begeistre meg selv akkurat - så ble det en halvslapp økt. Vi starta med å se på Dagbladet-oppslaget om Dorris Lessing som påstår at Internett gjør oss dumme som jeg kobla sammen med Dagfinn Nordbøs blogg om Facebook-prayer. Overgangen til presentasjon om klassisisme og opplysningstid ble tøff. Antakelig er jeg en bedre regissør enn skuespiller. Jeg avslutta økta med å få de igang med svensk/dansk - vi gjør det sånn at de legger to svenske og to danske aviser inn i Google-reader - så leser de det de synes ser interessant ut og blogger litt om det. Det blir da mye fotball-blogging - jeg tror jeg i tillegg må plukke ut noen litt tyngre nettartikler. Jeg har lyst til å dele norskfaget opp i noen moduler som elevene i stor grad kan jobbe med stort sett i eget tempo. Det er noe jeg forøvrig skal gjøre i NKS-regi likevel.
Det er mye pisa-snakk om dagen, det virker som at de fleste ønsker seg noe i retning av gjennomvekking av Bård skolemester ("Lazarus kom ut"), det har ikke jeg mye tro på. Det virker som at man tror at innføring av finskinspirerte duracell-lærere som kan holde elevene i ånde med snakk fra kl 8 om morgenen til kl 15 om ettermiddagen vil gi oss bedre pisa-ranking. Da skal de lykkelige norske elevene, glade og takknemlige over alt de har lært, gå hjem med skolebøken full av tjukke lærebøker (viktigere at de er tjukkere enn alle andre det er rimelig å sammenlikne seg med) og en sabla lang liste med lekser som gjør at de ikke kan legge seg før elevene i Singapor og Sørkorea slik at vi neste gang slår nasjoner det er rimelig å sammenlikne seg med i neste pisa-mesterskap. Oppslaget om amerikanske skoler viser jo at "teacher bashing" er en internasjonal sport. Å hakke løs på lærerne fører ellers bare til at unge lovende lærere som f.eks. Marita Aksnes slutter i skolen nesten før de har begynt.

fredag, desember 07, 2007

Scrapbook


Her er de første setningene i en sak jeg har skrevet for NDLA:

Alle hjelpemidler til eksamen!

Det å ha mange hjelpemidler tilgjengelig i en eksamens- eller prøvesituasjon kan ikke kompensere for at en elev eller student ikke systematisk og grundig har jobbet med det faglige stoffet over tid. For norskfaget i videregående skole vil det si tre år for de som tar det studieforberedende programmet. På den annen side vil en forvente at elever som har en eksamensform med lovlig tilgang til alle hjelpemidler (unntatt fri bruk av Internett), i en eksamenssituasjon viser evne til å nytte seg av denne muligheten. I læreplanen for norsk på Vg1 heter det at elevene skal kunne "hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i skriftlig og muntlig arbeid". Til eksamen vil en selvfølgelig også nytte seg av trykte ("analoge") hjelpemidler som lærebøker, utskrifter, håndskrevne notater osv. Nå vil elevene ikke få eksamensoppgaver av typen "Skriv en artikkel om opplysningstida" der oppgaven i stor grad går ut på reproduksjon. I en eksamen med hjelpemidler, vil en måtte ha en helt annen type oppgaver som krever at elevene skal vise tekstforståelse, tekstanvendelse, analyse, resonnering, vurdering og fortolkning.
I denne teksten skal vi se på et program som "flytter" deler av eller hele Internettsider ned på elevens harddisk. Det kan være fordi man ønsker å lese nettsidene også når man ikke er tilkoblet Internett, det kan også være fordi en ønsker å lagre kopier av sider som en kanskje er redd for vil forsvinne eller endres. Så er det jo spesielt for en eksamenssituasjon der en ikke har lov til å bruke Internett fritt. En må altså i forkant "arkivere sider" en antar vil kunne komme til nytte. Det vil også være slik at mange elever som har brukt trykt lærebok i Vg2, ikke vil disponere denne boka i Vg3. En kan her se for seg at elevene lager seg sin egen digitale lærebok bestående av egne notater, ulike artikler fra Internett, stoff fra NDLA osv. som de har på harddisken.
Resten av teksten finner du her.

torsdag, desember 06, 2007

Kursing

Med utgangspunkt i kursing av 220 norsklærere i Rogaland, arbeider Arne Olav Nygard og jeg med et relativt omfattende kursopplegg for NDLA. Et utkast ser slik ut:

" hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid "

1. Digitale ressurser
Presentasjon av NDLA og andre aktuelle digitale ressurser i norskfaget

2. Digital lesing - strategier for å kunne utnytte digitale ressurser : Delicious, Diigo, Scrapbook, Google Reader, Google Notatbok, bruk av lenker

" hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid "

1. Digital skriving
Tekstproduksjon og samskriving ved hjelp av Google docs, Wikispaces, Google Desktop search


2. Sammensatte tekster ved hjelp av
Wikispaces, Blogger, Photostory, Jumpcut, Youtube

3. Eksamen med alle hjelpemidler (unntatt fri bruk av Internett) - kildebruk

mandag, desember 03, 2007

Diigo - for håndtering av nettressurser


Albertine Aaberg har lagt ut en presentasjon med et opplegg for elever der hun demonstrerer hvordan de kan jobbe med kilder blant annet med Diigo. I forlengelsen av det har jeg skrevet en sak for NDLA om handler om verktøy for å håndtere informasjon, i dette tilfellet Diigo. Diigo og Delicious kan forøvrig meget vel kombineres.
Teksten ligger her.

fredag, november 30, 2007

Hva er fusk?

Plagieringskontrollene som vi har blitt så veldig glade i, kommer med plagieringsprosenter, og det gjør at vi lurer på hvor grensa går. Det høres jo for eksempel ganske tilforlatelig ut med 10% utslag på plagiering. Her har i alle fall eleven stort sett baska og kavd på egenhånd uten å plagiere, tenker vi.
Vel, det kan være like mye et utslag av latskap, eleven har ikke giddet å sette seg inn hva andre har tenkt og funnet ut. Hvorfor bruke tid på å søke og vurdere, skal man bruke det man finner så må man streve med å lage seg et system for preskrivefasen der aktuelle ressurser lagres og tagges. Så må man etterpå - i skrivefasen - bale med fotnoter, lenker og/eller kildelister.
Fuskesaken fra Telemark viser hva studenter kan oppleve som ikke har gode systemer for innsamling av stoff, de noterer litt i hytt og pine, enten i skriveblokka eller i tekstbehandleren for så i etterkant å få et svare strev med å finne tilbake til kildene de har brukt . Det er derfor jeg mener at verktøy som www.delicious.com, Google Notatbok, Diigo osv. er helt nødvendig for å jobbe rasjonelt og effektivt med et mangfold av kilder.
Kilder ja, min arbeidsgiver, Rogaland fylkeskommune, er nå stolte og glade over å tilby Store Norske til elevene. Slik sier de det:
Kan bare tilføye at Store norske leksikon er et fyldig kvalitetsleksikon, som blir raskt oppdatert på nettet, og som dere absolutt bør bruke når dere skal finne tilleggsinformasjon. I motsetning til Wikipedia kan dere stole på at alle artikler er kvalitetssikret og skrevet av fagpersoner.
I forbindelse med et kurs vi holdt, foretok Arne Olav Nygard en liten der og da sjekk av det helt pålitelige og alltid oppdaterte Store Norske og satte det opp mot Wikipedia. Les hva Arne Olav Nygard skriver om det her.

tirsdag, november 27, 2007

Eksempeloppgaver er lagt ut

På www.utdanningsdirektoratet.no er det nå lagt ut eksempeloppgaver i norsk. Oppgavene er passordbelagt. Oppgavene tar utgangspunkt i læreplanmål på Vg1 og Vg2.
Jeg vil se om jeg kan teste noen av dem på heldagsprøvene vi skal ha nå i desember.
-----
I vurderingskriteriene legges det opp til at at alle hjelpemidler skal være tillatt, men ikke Internett. Samtidig skal en i en av de foreslåtte oppgavene se film på filmarkivet.no osv. Dette henger ikke helt ihop. Så tror noen at det bare er å skru å Internett-routeren på skolen så er alle problemer løst. Smarttelefoner, pda'er osv. har lenge vært små datamaskiner knyttet opp til Internett med mulighet for lagring av store datamengder og med mulighet for kommunikasjon til Internett og med andre. Mobilt Internett vil om et år eller to være standard på bærbare maskiner slik at elevene ikke er avhengig av skolens Internett.
Hva er forøvrig så veldig interessant med tekster som elever koker sammen i løpet av 4-5 timer uten tilgang til Internett, men med en harddisk som kan speile Wikipedia og noen millioner sider med tekst? Forteller en slik 5-timers tekst på en reliabel måte noe om skrivekompetanse som forsvarer den store ressursinnsatsen som ligger bak denne type eksamensavvikling? Er dette fordi den standpunktkarakteren jeg setter etter å ha fulgt eleven i tre år ikke er reliabel?

Sammensatte tekster - kriterier

Jeg tror de fleste vil være enige i at reklamen til venstre er et godt gjennomført reklameprosjekt. Det er imidlertid krevende med nye sjangre, nye typer elevprodukter å komme fram til vurderingskriterier. Hva er middels, hva er bra, hva er særdeles bra, og hva er dårlig eller særdeles dårlig. Og hvorfor!
Vi skal igang med billedfortelling, og med reklameprosjektet (som dere så eksempel på) friskt i minne, har jeg denne gangen vært litt tydeligere på mine forventinger om gjennomføring og sluttprodukt. Jeg laget en liten punktliste for elevene, men likefullt vil vurderingen og karakteren være skjønnsmessig. Vurderingsarbeidet er rett og slett ganske krevende, det er ikke alltid elevene er enige med meg om hva som er bra og dårlig. Mange elever er heller ikke redde for å uttrykke uenighet med mine vurderinger.
Vi må rett og slett hjelpe hverandre i å formulere og tydeligjøre kvalitetskriterier i forhold til nye sjangre, eksempelvis ulike former for sammensatte tekster.

mandag, november 26, 2007

Hvorfor jeg av og til bruker Word/OpenOffice


Jeg skal innrømme at jeg bruker Word/OpenOffice opptil flere ganger i uka. Det gjelder f.eks. når jeg skal rette elevtekster, og jeg skal skrive intelligente kommentarer som gjør at Pehr-Johnnie uten blod svette og tårer neste gang skal skrive en inspirert, plagieringsfri og helt feilfri diktanalyse på nynorsk av "Landskap med gravemaskiner".
Det må gå fort fort fort for jeg skal ikke bare lese og rette 28 tekster , jeg skal stort sett lese 3 x 28 ettersom innleveringen kommer som ketchupen i ketchupflaska. Plutselig sier det plopp og så vet jeg at jeg ikke behøver å lure på hva jeg skal bruke neste uke til. Jeg bruker "direct edit" i It's Learning som gjør at jeg ikke behøver å mellomlagre på harddisken, aktiver korrekturknappen, aktiverer markørpennen, henter kaffe og retter det jeg orker.
I slutten av forrige uke retta jeg 28 oversettelser - ble samkjørt med reklame på sidemål(!) - så fikk jeg en karakter inn i boka - ble forøvrig sammenkjørt med nynorsktest i It's Learning (enda en karakter i boka). Nå er det klasse nummer to - de har også laget reklame (noen kjempeflotte som jeg håper jeg får lov til å legge ut!). De har skrevet reklameanalyse (på sidemål) - og jeg har idag tygget meg gjennom 21 analyser (tenkte jeg skulle klare resten i løpet av kvelden), og - nok en gang - Direct edit - gjør at dette går rimelig raskt selv om jeg lurer på om elevene lærer noe av rettinga. Det går like greit med OpenOffice som med word.
Imorgen må jeg igang med klasse nummer tre som har skrevet essay (om kunnskap - vi jobber tross alt med opplysningstida).
Vel - hvorfor Word eller Open Office - hvorfor ikke Google docs?
1. Jeg tror retting på skjerm vil ta ca dobbelt så lang tid med Google docs (eller Zoho Writer for den saks skyld)
2. Jeg kan ikke jobbe offline med Google docs - men - for å komme til det som egentlig er poenget her - det kan jeg gjøre med Zoho Writer. Zoho Writer klarer visstnok også paginering på en eller annen måte. Men akkurat nå er ikke tida inne - verken for elevene eller meg - å sette igang med et verktøy til.

lørdag, november 24, 2007

Når dataprogrammet gjør det vi tidligere gjorde (eller prøvde å gjøre)


En del elever fra Dalane vgs. har brukt et program som oversetter fra bokmål til nynorsk. Programmet er utviklet av nyno.no.
I flg. utviklerne gjør programmet dette:

  • Omset på ein enkel og grei måte ein bokmålstekst til nynorsk, delvis automatisk og delvis i samarbeid med brukaren.
  • Skriv automatisk om genitivsuttrykk og passivform av verbet.
  • Viser alternative avløysarord for fleirtydige bokmålsord.
  • Gir høve til å bruke nesten alle valfrie ordformer innafor nynorsk rettskriving.
  • Gir høve til å bruke nesten alle valfrie bøyingsformer innan nynorsk rettskriving.
  • Tilpassar nynorsken geografisk etter landsdel.
  • Hjelper organisasjonen til å fastsetje ein intern standard for språket.
På Dalane vgs har alle elevene bærbare maskiner og elevene har en egen IKT-basert eksamen (uten Internett). Mange men ikke alle elevene har brukt programmet. Stavanger Aftenblad problematiserer så hvorvidt dette er rett i forhold til regelverket osv. Den diskusjon er i og for seg interessant.
Det mest interessante er likevel, hvorfor skal de elevene som har bokmål som hovedmål, drilles i nynorsk og eventuelt trekkes ut til skriftlig eksamen, når det er programmer som langt på vei, kan gjøre jobben? Har teknologien innhentet sidemåls-undervisningen og gjort den meningsløs?


Jeg antar at "sidemål" i norsk skole ikke vil bli terminert med det første på samme måte som at finske elever må lære svensk, men - kan vi si at slike programmer gjør at vi nå kan slutte å terpe på elementær nynorsk. Programmet gjør jo ikke elevene til gode skribenter - kanskje vi nå kan heller jobbe med hvordan utvikle gode tekster? Aftenbladet trekker fram at en paragraf i Opplæringsloven sier at
«Tillatte hjelpemidler må være formålstjenlige og relevante for eksamen og ikke svekke grunnlaget for å vurdere elevens egen kompetanse.» Hvilken kompetanse skal sidemålseksamen måle?

torsdag, november 22, 2007

Intertekstualitet og allusjon (The facebook prayer)

La oss alle be.
Fader Vår
Du som bor på Facebook.
Helliget vorde din profil, og ditt profilbilde.
Du æddet meg som friend
fordi jeg æddet deg som friend,
så fant jeg en masse kule friends da jeg sjekket ut dine friends
og de kunne også JEG tenke meg å ædde som friends og alle sa Yes! Yes! Yes! ”How do you know Dagfinn?”
”Dagfinn Nordbø and ”who-the-fuck” are now friends”
.....

jeg hadde tenkt at elevene skulle lese den, men så ble jeg plutselig grepet av feighet, må tenke litt på det, men les gjerne bloggen til Dagfinn Nordbø.

tirsdag, november 20, 2007

Amazon Kindle

Jeg skal innrømme at Amazons nye ebokleser "Kindle" ser ganske besnærende ut. Det påstås at dette er som å lese på papir. Batteriet varer 30 timer. Så vidt jeg forstår, lastes bøker, blogger, nettaviser osv ned - ikke gjennom WIFI. Derimot snakker maskinen med Amazon gjennom mobilnettet. Det vil antakelig si at den foreløpig kun virker i USA. Alt som lastes ned, utenom bruk Wikipedia koster. Bøkene er i et "beskyttet" format (DRM) som man f.eks. kjenner fra iTunes. Så på en måte blir boka du betaler 10 dollar for for dyr, når du ikke kan gi den vekk etter at du selv har lest den. Jeg vil gjette på at en ebokleser til 399 dollar som kun kan brukes til å laste ned (mot betaling) ebøker i et proprietært format, ikke vil bli en stor suksess. Til det er leseren for dyr. Den blir enda en greie i tillegg til mobilen, digitalkameraet, mp3-spilleren, gps'en og laptopen.

mandag, november 19, 2007

Sammensatte tekster - fortsettelse...

Neste prosjekt med sammensatte tekster tror jeg skal være at de plukker en tekst fra norskboka og lager billednovelle av den. Elevene må først:
a. oversiktslese en del tekster for å plukke ut teksten de mener har potensiale til å bli "billednovelle".
b. De må deretter tenke hvordan en tekst skal omformes til 10-15 bilder og helst lage noe som minner om en storyboard.
c. Deretter må de må skrive et manus. De må tenke på hvordan bilder og fortellerstemme skal supplere, erstatte og forsterke hverandre.
d. Elevene laster ned Photostory, og bruker dette eller tilsvarende til prosjektet

Dette må bare bli veldig bra!

Kursing av norsklærere

Arne Olav Nygard ved UIS og jeg har kjørt et 2-dagers opplegg for norsklærere over ca et halvt år med tilsammen 220 deltakere. Litt fra pensum:
  • Å lage lenker - alle mine kolleger bruker It's Learning - men et mindretall vet hvordan de kan lage f.eks. dynamiske periodeplaner med pekere til digitale ressurser. Å kunne lage digitale veiskilt er en forutsetning for å kunne nyttiggjøre seg digitale ressurser. Dette blir viktigere og viktigere ettersom vi flytter oss vekk fra trykte lærebøker til digitale ressurser. Bruker vi idag 80 % lærebok og 20% ressurser, vil jeg anta at vi om fem år bruker 20% trykte "lærebøker" og 80% digitale ressurser.
  • Hurtigtaster for; lagring, kopiering, lim inn, angre, skifte mellom aktive programmer, kopiere nettadresse osv osv. Retter vi digitalt, vil vi gjøre noen operasjoner mange mange ganger, retter jeg 28 besvarelser, vil jeg spare halvannen time hvis jeg per oppgave "kniper" inn 3 minutter. Hurtigtaster og evnene til å jobbe i flere vinduer parallelt er en forutsetning for rasjonell jobbing på skjerm.
  • Lage tester i læringsplattformen. På én måte er ikke dette veldig pedagogisk høyverdig, men tester (som gjerne kan produseres av en gruppe lærere), er en effektiv måte til å få elever til å pugge på. De får karakteren med en gang, og jeg slipper noen timer med retting. Det er dessuten mulig å designe flervalgsoppgaver som krever noe mer enn reproduksjon av når Ibsen døde.
  • Enkle verktøy for for produksjon av sammensatte tekster. Jeg er veldig glad i såkalt "fri" programvare, men har ikke noe problem med å anbefale Microsofts Photostory. Jeg har opplevd å få inn digitale historier fortalt ved hjelp av Photostory som dypt og inderlig har rørt meg, mer enn de fleste tradisjonelle skolestiler jeg kan komme på.

torsdag, november 15, 2007

Å lage sammensatte tekster - her reklame


Elevene i Vg1 har laget reklame (på sidemål!) etter at vi et par uker har jobbet med reklameteori. Jeg er glad i verktøy som er gratis og relativt enkle. Noen elever har erfaring med Photoshop og liknende, men det er de færreste. Jeg har gitt kræsj-kurs i
  1. Picasa - grunnleggende bildebehandling - lastes ned gratis fra Google
  2. Faststone Capture - her kan man blant annet klippe ut bilder på frihånd (elevene ønsker jo å legge bilder i "lag", altså oppå hverandre - da vil man gjerne klippe ut gjenstander, personer osv. Faststone Capture som er gratis kan brukes til det.
  3. Powerpoint - elevene i Rogaland kan laste ned Office gratis. Der legger en bildene i rett rettefølge, en kan legge på tekstbokser osv. Bildene en har klippet ut ved hjelp av Faststone Capture har en hvit ramme - den gjør en gjennomsiktig i Powerpoint.
  4. Så lagrer en bildet "som jpg-fil" i Powerpoint, altså ikke som ppt-fil.
------------
Torger Åge Sinnes tipser i en kommentar her om Splashup. Det har jeg ikke erfaring med, men det det ser interessant ut. Noen som har brukt det?
Programmene bør være så enkle, at omfattende kursing er unødvendig. Elevene ville gjerne lage film også, det kommer vi til seinere.

(Reklamen for "Renati" er laget av Erlend, Sven Magnus og Erik i 1IFC)

onsdag, november 14, 2007

Klasseblogg/fagblogg



Denne høsten har jeg opprettet en fagblogg per klasse (med andre ord tre blogger). Den oppdaterer jeg relativt jevnlig. Det kan kanskje være interessant for noen av dere å kikke på bloggene: 2IFA, 1STD og 1IFC. Bloggen har erstattet oppslagstavla i læringsplattformen.
Å oppdatere disse bloggene er en del av kommunikasjonen min med elevene, og er absolutt av det jeg synes er ganske meningsfullt å bruke tid på. Skal utdype dette mer seinere.
........
Det slår meg når jeg er på kurs og konferanser at mange av deltakerne bruker tida på å sende mail, chatte, lese Dagbladet.no samtidig som de følger med på foredrag, debatter osv. På samme måte bekymrer det ikke meg så veldig mye at elever bruker msn i timene, dvs. - ikke msn i seg selv, det som er problematisk er at de gjør noe jeg har sagt de ikke skal gjøre. Endel elever fører en interessant form for parallell-tilværelse der de er tilstede med kroppen og sikkert en del av sin bevissthet samtidig som de driver med ulike former for nettaktiviteter, f. eks. onlinespill. De signaliserer med blikket at de er fordypet i ett eller annet som antakelig ikke har så veldig mye med det jeg ønsker at vi skal fokusere på. Men de registrerer når jeg nærmer meg, og gidder stort sett å skifte vindu for å ikke provosere meg unødig. Hvordan designe læringsaktiviteter for denne gjengen?

søndag, november 11, 2007

Wiki i undervisninga


Wikispaces er litt bortkastet tid av timen, de fleste kopierer bare rett fra wikipedia, og da er det like greit å bare se der. Ingen forandrer serlig mye på andres innlegg... (Dette kan jo for all del ha med latskap fra elevenes side å gjøre, da kan du heller sjekke om de bare er kopiert, og si i fra at det ikker er låv...)

Jeg har akkurat laget en "undersøkelse" i It's Learning der elevene gir tilbakemeldinger på hvordan vi jobber. Jeg ser jeg har en jobb å gjøre når det gjelder Wikispaces. Det er mulig at jeg må legge inn i kriteriene for karaktersetting en del ting som går på hvordan elevene forventes å bidra inn i Wikispaces. Det vil si at jeg må gå inn på hver bruker og spore deres bidrag. Det kan hende at 28 personer blir et for stort skrivekollektiv. Det kan hende at det vil fungere bedre hvis man har mindre wikier som skrives, oppdateres og vedlikeholdes av 4-6 elever.
------
Jørn skriver i en kommentar om elevers stolthet. På samme måte som Wikipedia idag har 120 000 artikler produsert av et enormt skrivekollektiv som vel motiveres av en eller annen diffus for glede ved å bidra ved å være en del av noe som er større enn dem selv, har vel jeg håpet at en del elever vil oppleve det samme i vårt lille wikiprosjekt. Det er selvfølgelig helt motstrøms i forhold til læringskulturen en stort sett opplever.

fredag, november 09, 2007

CC - søkemotor og lovlig bruk av bilder



Jeg hadde håpet at denne søkemotoren skulle løse de fleste problemer som går på elevers bruk av bilder i blogger og wikier. Ettersom jeg har understreket at de skal sette inn relevante bilder i sine blogger, har det tatt ganske av - jeg har forklart dem at de kan ikke bruke alt de finner på Googles bildesøk. Jeg har nokså generelt sagt at de kan bruke bilder de finner på Wikipedia, jeg har sagt at det er vanlig kotyme å oppgi fotograf hvis navnet er kjent, og jeg har altså anbefalt dem å bruke søkemotoren som ligger på Creative Commons-sidene.
Men er denne søkemotoren til å stole på? Søker jeg f.eks. på Munch (som døde i 1944 og hvis verk da er beskyttet til 2014), kommer det fram bilder i bøtter og spann. Er det andre regler som gjør digital gjengivelse av Munch tillatt i andre land?
-----
Jeg har bytta ut søkemotoren ovenfor med Yotophoto.....

torsdag, november 08, 2007

Hvorfor er det så få lærere som bruker blogg i sin undervisning?

1. Fordi man ikke har personlig erfaring som blogger
2. Fordi personer over 30 er redde for publisering på nett.
3. Fordi man antar det tar for mye tid
4. Fordi man ikke synes det er en god ide.
5.Fordi man sluttet å skrive da man satte punktum for hovedoppgaven i 1987.

tirsdag, november 06, 2007

Blogging med elever - når blir det for mye?


Jeg brukte noe av helgen til å lese meg gjennom ca 80 elevblogger. Dvs. - jeg har lest dem fortløpende, men jeg ønsket å gi dem en tilbakemelding i form av foreløpig karakter og da måtte ta en rask kikke på alt de hadde skrevet (anslagsvis en 600-700 meldinger). Jeg hadde ikke tid til å begrunne hver enkelt karakter, men la ut følgende fellesmelding i Its Learning:

Bloggen vil utgjøre ca 1/3 av karakter i norsk hovedmål. En god blogg (karakter 5-6) vil være

* regelmessig oppdatert (minimum 1-2 i uka)
* brukes til oppsummering og refleksjon rundt de emnene vi jobber med
* er en sammensatt tekst (inneholder "lovlige" bilder og relevante lenker til andre nettsider), eventuelt videoer i tillegg til vanlig tekst
* skrevet på korrekt norsk (ditt hovedmål)

En dårlig blogg (karakter 2-1)er

* sjeldent oppdatert eller tom
* mangler lenker, bilder
* viser ingen refleksjon eller tankevirksomhet i forbindelse med norskfaget

En middels blogg er noe midt imellom.

Skal jeg lese 80 blogginnlegg hver uke og kommentere noen av dem, vil det ta meg ca en time hver uke ettersom jeg leser og skriver ganske raskt. Innstillingen min er fortsatt at ja - dette tror jeg er smart bruk av tid. Kikk f.eks. på denne bloggen.

(8.11. Den foreløpige karakteren har forøvrig generert en voldsom blogaktivitet denne uka. )

Derimot angrer jeg på at jeg begynte å bruke Wikispaces i den ene idrettsklassen. Jeg fikk tilbakemelding via den ene kontaktlæreren om at noen av jentene sleit med å forholde seg til LMS, blogger, ulike nettressurser, to ulike lærebøker i klassen, Wikispaces osv. Nå tror jeg i og for seg at dette mangfoldet har en verdi i seg selv, men for noen begynner det å bli litt mye. De trenger mye veiledning og jeg løper mellom elevene som en strikkball. Idag gikk utfordringen på å takle ulike billedformater (JPG, BMP osv.)
Ellers har skolen en utfordring med at de aller fleste elevene har Vista på sine bærbare, noe som er et problem med den Matcad-versjonen skolen hadde tenkt å bruke som foreløpig visstnok bare takler XP.



søndag, oktober 21, 2007

Fjernundervisning fra Spania


De siste tre ukene har jeg tilbrakt i Spania. De tre klassene mine har hatt litt ulike opplegg, felles for dem er at de ikke har hatt oppmøteplikt. 1STD og 1IFC har hatt leseprosjekt. Dvs. ganske enkelt si at de har lest/leser en roman, og at de blogger (eller skulle ha blogget) om boka. Jeg har vel brukt en time pluss/minus hver dag på å oppdatere klassebloggene (eks.), lese elevblogger, sjekke meldinger på Its Learning osv. Jeg har operert med en 24 timers svarfrist, men de har i realiteten fått svar i løpet av få timer når de har sendt melding osv.
2IFA har hatt en litt mer strukturert opplegg, der jeg i forkant av hver uke har lagt ut neste ukes opplegg. Der har jeg blant annet brukt noen av oppgavene som Cappelen har lagt ut (Elevene bruker Spenn)Jeg har som kontaktlærer også hatt behov for å kontakte elever/foresatte per telefon/Skype ettersom jeg har fulgt med fraværsutvikling også videre gjennom Skolearena som er det nettbaserte systemet vi bruker for fraværsføring.
De to Vg1-klassene har en innlevering der jeg opererer med "absolutt frist", dvs at jeg regner ikke-levering som "blank innlevering", og jeg har purret og minnet om mulighet for veiledning osv., mulig at det blir trøkk de siste dagene før innlevering. 2IFA vil ha prøve første time jeg møter dem der jeg i realiteten bruker multiplechoice-spørsmålene fra Cappelen til en 15-minutters prøve, og deretter (halv-)skrivedag med utgangspunkt i det de har jobbet med i de tre skoleukene jeg har vært vekke.

View Larger Map
Typisk når man er vekke er at prøver og innlevering hoper seg opp.
Akkurat nå er klokka 12 søndag - og jeg sitter på en liten plaza i Cadíz som har gratis WIFI (spanjolene er ellers veldig til å kryptere WIKI-nettverkene sine), ettersom jeg har brukt ca en time hver dag til skole, har det vært rikelig tid til å fotografere - reise - lære spansk - danse salsa - drikke øl, spise tapas og skrive for NDLA.
Tidlig å trekke noen konklusjoner om overføringsverdien av disse ukene. Men når elevene har laptoper og vi er knyttet sammen i et elektronisk nettverk og jeg som lærer får stadig mer sofifistikerte verktøy for digital produksjon og samhandling, kan vi da se for oss at vi ikke alltid behøver å være i samme klasserom - samtidig?
En ting er sikkert (trenger ingen evaluering her), Spania i oktober kan anbefales.

fredag, oktober 05, 2007

Jobbing med fjernundervisning

Jeg har begynt å jobbe med fjernundervisningsopplegg for NKS – de har i forhold til skolefagene vanligvis hatt et opplegg som har bygd på lærebok. På en måte er jo det ikke spesielt utfordrende eller vanskelig, og det kan på mange måter gjøre min jobb ganske enkel. Men er det lurt? Tar jeg utgangspunkt i boka Spenn fra Cappelen, vil det si at privatistene skal lese nærmere 1400 sider, i tillegg kommer romaner osv.

Jeg synes for øvrig læreplanmålene i den nye læreplanen er ganske ambisiøs – så ambisiøs at den kanskje stimulerer mer til reproduksjon enn refleksjon. Noen smakebiter:

  • drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag
  • gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie
  • forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870
  • lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold
  • osv osv osv "
Nok en gang tror jeg to ting vil spille inn når lærerne velger hva de vil gjøre
  • Når det er så mye som skal gjøres (for mye!), vil en velge vekk det en ikke liker eller ikke får til. Det gjelder alle læringsmålene i kombinasjons med vurderingshysteriet
  • Eksamen vil være enormt styrende.

mandag, oktober 01, 2007

Språklab på pc?

Det er lenge siden jeg har brukt språklab, og jeg har diskutert med en kollega om alternativer på pc. Det beste jeg kan komme på:

1. Eleven leser inn sin tekst på Audacity
2. Elever og lærere bruker Skype for at læreren skal kunne høre den enkelte elev snakke/lese.

En kan jo gjøre mer ut av Audacity, f.eks. ved at språklærerne lager øvelser som elevene henter inn som spor 1 i Audacity og at elevene så legger inn sitt stemmeopptak som spor 2.

Det virker kanskje noe omstendelig, men det er vel språklabene også?
Enklere måter å gjøre det på?

tirsdag, september 25, 2007

Vamos a la playa! NOT

Spania er for de fleste forbundet med vamos a la playa, tapas og flamenco, og det er litt slitsomt å forklare at nei - jeg skal ikke ligge på stranden i 4 uker. Jeg burde sikkert valgt et annet traurigere reisemål. Men jeg forlater altså familie og skole for de neste 4 ukene for å reise til Spania.

Hvorfor reise?
Norsk faglitterær forfatterforening deler ut til dem som oppfyller kravene om faglitterær produksjon reisestipend. En hovedregel er at man skal ha skrevet minst 100 sider. Foreningen forvalter penger fra Kopinor som vi som produsenter da har gjort mulig. En står ganske fritt i hva en vil bruke disse pengene til. I utgangspunktet vil jeg med ny bok kvalifiseres til nytt reisestipend om 3-4 år.

Hva vil jeg gjøre i Spania?
a. jeg har avsluttet et stort bokprosjekt, og skal i gang med et nytt for NKS. Jeg skal utvikle 10 moduler beregnet på elever som skal ta norsk som privatist. Dette er et arbeid som skal avsluttes i august neste år. Jeg vil starte på dette, noe som mine elever - kanskje spesielt elevene i Vg2 vil ha glede av. Jeg håper å lage strukturen + utkast til en av modulene i løpet av ukene i Spania.
b. oppfølging av elever hjemme. Jeg har laget et opplegg som forutsetter at jeg følger dem opp daglig (dvs virkedagene) ved at jeg kommenterer blogger og oppgaver. For Vg2 vil jeg hver uke legge ut "ukas program", for Vg1 vil de ha opplegget for perioden klart fra starten av.
c. for ideutvikling er det bra å reise, komme litt vekk.
d. jeg skal i løpet av de 4 ukene, være 2 uker i Malaga og der gå på en språkskole.
e. fotografere, blogge, flickre.
Jeg gleder meg!

lørdag, september 22, 2007

utprøving

Det er litt spennende med utprøving av blogger i tre klasser. Generelt har jeg sagt til elevene at:
  • Bloggen teller 30% av karakteren i norsk hovedmål
  • At den skal skrives på korrekt norsk
  • At de skal lenke opp relevante nettsider blant annet til sidene de lager i Wikispaces.
  • At de kan innkapsle youtube der det er relevant
  • At de skal bruke bilder der det er relevant, men at de må respektere åndsverksbestemmelser
  • At den skal brukes til både å oppsummere og reflektere (til å begynne med har jeg gitt dem ganske konkrete oppgaver...)
  • At den skal oppdateres jevnlig (minimum 1-2 ganger i uka)
Etterhvert vil jeg her med elevenes tillatelse lenke opp noen av bloggene, men vi har så vidt kommet igang. Etterhvert har verktøy som Blogger og tilsvarede blitt ganske sofistikerte verktøy for å lage sammensatte tekster.
To ting jeg ikke har rukket å teste ut, men som sikkert kan gi tilleggsverd til Blogger er Microsofts Live Writer (takk til Jeanette Tranberg) og Voice threads (takk til Clarence Fischer)

tirsdag, september 18, 2007

Presentasjonsverktøy i Google docs


Dette har jeg ventet på. Jeg har laget en del presentasjoner, og nå kan de så lenge de er mindre enn 10 megabyte lastes opp i Google docs. En kan selvsagt også lage nye presentasjoner der fra scratch. Og flere kan gå sammen om å lage en presentasjon. Man kan legge ut en presentasjon som andre kan modifisere. Powerpointer forbinder jeg med tradisjonell og lærerstyrt undervisning. Her får man en fiks kombinasjon av presentasjonsverktøy og samarbeidslæring. Selv synes jeg slideshare bare en sånn halvveis bra, dette kan bli noe mye bedre. Kommer tilbake til det når jeg har testa det mer ut, men jeg vet jeg kommer til å gi gruppeoppgaver der de skal bruke verktøyet.
Elevene spør ofte om de kan få presentasjonen som jeg har brukt i undervisninga . Ikke noe problem nå. Nok et argument for å droppe digre officepakker til den daglige bruken. Her har jeg lagt ut en liten sak der jeg har brukt tekst om tabloidisering av Truls Øhra.
Når man lager powerpointer som primært vises for en klasse, er man kanskje ikke så nøye med kildebruken. Det endrer seg selvsagt når man legger ut på nettet, men dette er uansett bare litt testing.

mandag, september 17, 2007

Oppdatering

Jeg har sittet med bokprosjektet mitt i 2 måneder, og kunne i og for seg gjerne sitte 2 måneder til. Det er isolert sett et dårlig betalt prosjekt, men jeg liker å skrive, og det jeg skriver om, er noe som opptar meg, skolenorge trenger noen web 2.0 evangelister. Manuset og 140 illustrasjoner er nå sendt til forlaget, så får vi se. Jeg sendte til og med utkast til omslag som redaktøren umiddelbart ikke var kjempebegeistret for.
Ellers er klasse nr. 3 nå igang med blogging.
Denne uka går jeg gjennom videoklippene av elevenes foredrag. De har sendt inn evaluering av seg selv, og jeg bruker det som utgangspunkt for tilbakemelding og karaktersetting. Dette er første gang jeg gjort opptak av muntlig norsk som elevene også har hatt tilgang til. Det synes jeg fungerte godt.
Det slår meg:
  • elevene forbinder kunnskap (de rette svarene) med noe som står i lærebøkene
  • kunnskap er noe som skal læres utenat så lenge at man er i stand til å svare på spørsmålene på prøven (upload - download)
  • læring er noe som foregår i klasserommet - helt isolert fra verden forøvrig, en egen liten verden.
Jeg skulle gjerne sittet en måned og planlagt dette skoleåret vi nå er i full gang med. Det er så mye som er nytt, og jeg kan bare i svært liten grad gjenbruke det vi gjorde ifjor. 4 timer er egentlig ganske lite med tanke på ambisjonene i Kunnskapsløftet. Grovplanen lagde jeg i vår. Noen som har en god Vg1-plan i norsk? Egentlig kunne jeg kjørt dette opplegget sammen med en annen lærer, en annen klasse, et annet sted.
På skolen er vi dessuten ganske frustrerte over økte krav til uformell vurdering. Ambisjonene om personlig oppfølging, individuelle opplegg, individuelle tilbakemeldinger på alt mulig, dokumentasjon av dette osv. forutsetter egentlig at elevene har hver sin privatlærer.
Samtidig gleder jeg meg over den nye norsklæreplanen. Den er ferdighets- og aktivitetsorientert samtidig som den åpner for et mangfold av tekster, alt fra Romeo og Julie til Youtube.

mandag, september 10, 2007

Ros til Netcom


Jeg har sans for Netcoms "ærlig talt"-kampanje, og jeg har sans for mobilnett for 99 kroner - selv om det kun er kveld eller helg det er snakk om. Bra!
(Men trenger jeg det? Neppe. Det er 10 år siden jeg var ute og rodde i prammen) God ide for studenter som bor på hybel som ikke finner åpne nettverk der de bor.
Min erfaring er at jeg finner åpne wifi-nett, nesten over alt. I verste fall kjører jeg innom en Statoilstasjon og logger meg med telenornettverket de tilbyr (krever at man har en mobilkonto hos dem)

søndag, september 09, 2007

Hvorfor blogge? (retorisk spørsmål)


Jeg skriver om hvordan blogge som en del av undervisninga. I Aftenposten idag ble jeg oppmerksom på bloggen til Kristine Tofte. Jeg har blitt opptatt av ikke bare hvorfor skrive blogg selv, men også hvordan elevene kan følge personlige blogger, noen gang blogger om liv og død.

torsdag, september 06, 2007

Tilbakemelding på muntlig framføring


I læreplanen for VG2 heter det eleven skal kunne:

  • vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
  • vurdere egen muntlige utvikling
I forbindelse med de politiske innleggene elevene mine har holdt, har jeg denne gangen gjort noe jeg lenge har tenkt jeg burde gjøre; filme dem og gi den enkelte mulighet til studere seg selv. Jeg bruker et Casio Exilim camera. 10 minutter på gruppa (her "partiet") blir ca 250 megabyte. Kameraet har en minnebrikke på 4 gigabyte så det er god plass. Jeg har kopiert over på noen minnepenner, så skal elevene kopiere sine innlegg over på sin harddisk. Elevene i VG2 skal i tillegg til å vurdere seg selv, også vurdere de andre i gruppa. Elevene på Vg1 skal i utgangspunktet bare vurdere seg selv. Jeg nevnte dette for noen kolleger som mente at dette måtte være altfor tøft og ubehagelig.
(Bildene er fra Casios hjemmeside - lyd- og bildekvaliteten er forøvrig helt ok for formålet, og jeg slipper å bruke tid på å redigere, laste over på firewire osv osv - her går det på 1-2-3)
-----
En liten kommentar etter å ha kjørt det med 86 elever. Skolen har kjøpt inn en del billige 1 gigabytes minnepinner. Jeg synes de var ganske trege. Det var en del arbeid å laste over, dele ut, få inn igjen minnepinner osv. Jeg oppfordrer elevene til å kjøpe inn egne minnepinner. Noen har allerede.
Vurdering av andre. Som det framgår av norskbloggen min, opplevde noen elever det som ubehagelig å vurdere andre. Det er mulig at jeg kommuniserte det litt dårlig, de skal jo ikke sette karakter, men heller forsøke å lære av andre.

onsdag, september 05, 2007

Gi meg en quickfix - men ikke blod, svette og tårer, Pleaze!


Elevene har så vidt kommet igang - vel, ialle fall noen av dem, med blogging. Jeg ønsker to ting
a. at de - eller i alle fall noen av dem - skal skape et refleksjonsrom
b. at jeg kan gi løpende innspill på det de jobber med

Nå har jeg 86 elever - og hvis de blogger en gang i uka, vil det nødvendigvis - med og uten Google reader, ta tid å følge dem opp. Jeg hadde kanskje ikke starta med alle tre klassene, hadde det ikke vært for at jeg skal være borte flere uker i oktober, og jeg da ønsker at de skal være oppe og gå på blogginga før jeg reiser.

Noe av mitt dilemma er at vi pålegges stadig mer - i tillegg til det vi helt frivillig pålegger oss selv.
10. januar skal jeg sette 260 karakter. For å ha et grunnlag bør jeg ha 2 x 260 formelle vurderinger (minst). Kloke hoder i departementet fant ut at elever på VG1 burde ha karakterer i både sidemål og hovedmål. Det gjorde at jeg må "ta inn"/vurdere 120 skriftlige arbeider mer enn jeg har lagt opp til.

I tillegg har kloke hoder i departement gitt beskjed om at hver elev for hver j. terminkarakter han/hun får, skal få en quickfix om hva de skal gjøre for å forbedre karakteren sin. Jeg skal altså lage 260 quickfix løsninger for hvordan per og kari skal få fem i norsk helst uten at de behøver å anstrenge seg, helst i form av en pille med liten tyggemotstand eller liknende.

Ellers så ser jeg at Googles wikiløsning (de kjøpte opp Jotspot) muligens kan være like rundt hjørnet i følge digi.no
Jeg er spent på hvordan den ser ut.

mandag, september 03, 2007

Å sitere musikk og bruke andres bilder

Jeg forsøker å lage noen retningslinjer for hvordan sitere, og jeg tenker da ikke bare på tekst, men også kunst og musikk.
Akkurat nå har jeg sendt en mail til Tono med følgende case:

Eleven skal skrive en tekst om barokken, og vil da blant annet legge inn noen korte musikk-innslag med barokkmusikk for å vise til noen kjente barokk-komponister, Bach osv.
Komponisten er jo død for flere hundreår siden, men jeg regner da at det selvfølgelig er plateselskap og utøvere som har rettigheter til sin innspilling. I norskfaget er det nå et begrep som heter sammensatte tekster, og eleven ønsker å legge ut sin tekst bestående av tekst, bilder og 2-3 musikksitat hvert på inntil 2 minutter på Internett. Jeg forutsetter at utøvere og plateselskap krediteres.

Jeg vil veldig gjerne ha en vurdering fra Tono om dette.

Jeg har sendt videre sendt mail til Bono (som ivaretar bildende kunstneres rettigheter) med følgende spørsmål:

1. Eleven skriver en tekst som skal legges ut på Internett. Han skal skrive om et maleri og gjengir et fotografi av bildet som en del av sin Internett-tekst. Bildet er "vernet". Navn på kunstner osv er selvfølgelig oppgitt. Kan det her ha noe å si i hvilken oppløsning maleriet er gjengitt i (høy- lavoppløsning osv...)?
2. Eleven skanner inn et maleri fra en kunstbok og legger ut på Internett. Vernetiden er utløpt (dvs det er mer enn 70 år siden kunstneren er død)

fredag, august 31, 2007

enda mer!


Siden jeg alt har solgt sjela mi til G., kan jeg likegjerne vise denne videoen.

torsdag, august 30, 2007

NDLA - status

NDLA-prosjektet har ikke hatt en lett start. Kursforfattere, prosjektledelse og teknisk miljø har vært spredd rundt hele landet, og jeg er usikker på om det politiske eierskapet, har vært en gunstig. Det har fulgt en rekke forpliktelser, utsettelser og føringer med de milde pengegaver fra departementet. Jeg vet lite om Drupal-plattformen som forfatter- og publiseringsverktøy i forhold til andre mulige løsninger, ikke annet enn at det har vært det motsatte av tut og kjør.
I Rogaland har de fleste v.g. skoler gitt elevene beskjed om å skaffe seg pc, og sørget for gratis lærebøker i faget norsk som da i teorien skulle kunne være dekket av NDLA-prosjektet. Dvs. at vi de neste 3-4 årene kommer til å resirkulere på disse bøkene - og i så måte har NDLA-prosjektet god tid, jeg vet ikke hvordan det er med andre fylker. Så for oss haster det ikke med lansering - jeg tror ikke en bør lansere noe halvdårlig og halvferdig med tanke på alle skeptikerne som står klare til å skrike opp med "Var det ikke det vi visste....." - da heller bruke et halvt år til. Personlig kunne jeg klart meg med uten lærebok og uten NDLA, men her er jeg muligens ikke representativ.
....
Men - dette er grensesprengende og det er ingen grunn til å gi opp.

onsdag, august 29, 2007

Er gratis bra? (har du lest det som står med liten skrift?)

Det er fristende med brukervennlige tjenester levert på Internett som man ikke behøver å betale for. Men det er samtidig opplagte dilemmaer her. I Googles ”vilkår for tjenesten” heter det :

4.3 Som en del av denne kontinuerlige utviklingen, anerkjenner og godtar du at Google etter eget skjønn (permanent eller midlertidig) kan stanse levering av Tjenestene (eller enkelte elementer i Tjenestene) til deg eller brukere generelt, uten forutgående varsel. .....
4.4 Du anerkjenner og godtar at dersom Google kobler ut tilgangen til din brukerkonto, vil du ikke lenger ha tilgang til Tjenestene, informasjon om brukerkontoen, filer eller annet innhold på din konto.

Det er vanskelig å vurdere hvor reell faren er for at ulike tjenester vil bli lagt ned. Litt lenger ut i ”vilkår for bruk” heter det:

13.3 Google kan til enhver tid si opp avtalen med deg dersom ..………
(E) Google finner at det ikke lenger er lønnsomt å tilby deg Tjenestene.

Er "gratis" bra?
Etter hvert som vi vikler oss inn i ulike tjenester, har leverandøren her et skikkelig nakkegrep på oss. Jeg kan forstå at de tar forbehold om alt mulig. Få tør å ta ansvaret for dataene til noen hundre millioner brukere, og man vil sikre seg mot søksmål gjennom en meget kjip kontrakt. Selv har i første fase i bokprosjektet mitt konsekvent brukt Google documents. En dag var alle mappene mine tomme. Nå dukka de opp igjen etter noen timer. Men hvem skulle jeg ringt? Nei, en kan ikke klare seg uten harddisk riktig ennå. Jeg er ganske paranoid. Jeg tror uansett at Google ved omlegging vil gi brukerne "rimelig tid" til å sikre sine data. Men vi som tenker i retning av digitale mapper, tør vi å la gratisleverandørene som f.eks. Wikispaces være garantister uten garantier for vurderingsgrunnlaget til elevene?

søndag, august 26, 2007

Salsa i skolen?

Hvorfor kan vi ikke ha litt mer dans i skolen? Jeg vil foreslå dans som den 6 grunnleggende ferdigheten som skal gjennomsyre skolen og alle fag.
I skolen har vi så mye lissom-læring, læring som ikke engasjerer, læring for læreren, læring som ikke snakker til hjerter og nyrer. 15 000 klokketimer i skolen har gjort at motstanden mot å lære har lagt seg som et tykt teflonlag på elevene, de vet at det som kommer, ikke er læring for livet, det handler ikke om livet. Vi synger for lite og vi danser for lite - i skolen. Det er for lite kropp.
Ikke flere timer i småskolen med matematikk og grammatikk, vi trenger musikk og pedagoger som får føtter til å tråkke i salsatakt og sangen til å ljome.
(videoen er fra Salsanor - Stavanger - idag søndag)

fredag, august 24, 2007

Blogger jeg følger

Wesley Fryer er en av de amerikanske lærerbloggerne jeg alltid leser og sjelden blir skuffet av. Jeg er litt usikker på om han får tid til å undervise for det virker som at han fyker fra den ene workshopen til den andre. Det var han som gjorde meg oppmerksom på hvordan United States Holocaust Memorial Museum brukte YouTube.

Fotoet til venstre er fra en presentasjon du finner på bloggen hans. Wesley Fryer bruker enhver anledning til å minne om folkemordet som NÅ pågår i Darfur

torsdag, august 23, 2007

Studieopphold, men først må vi igang med skoleåret

Spania
Har endelig fått bekreftet at jeg får mulighet for å reise til sørligere breddegrader i uke 40-43. Utgangspunktet er reisestipend fra faglitterær forfatterforening. Elevene vil ha lese-skriveprosjekt i disse 3 skoleukene (+ høstferien), og jeg vil bruke blogg, wikispaces og google docs for å lage en rimelig stram struktur med ukentlige tilbakemeldinger fra min side. De vil nok også ha en lærer som tar noen timer inneimellom.
Dessuten blir det selvsagt videre skriving for NDLA i perioden.Misunnelige kan følge med på reisebloggen som ligger her

Radical transparency
Men - nå er det å komme godt igang med skoleåret. Elevene er fortsatt litt i feriemodus. Lyspunkt idag: skolen begynner å få gang på noen av de trådløse nodene. I den ene klassen jeg har er det 20 jenter og 8 gutter. Endel signaliserte at de skrev blogg eller brukte Facebook. Jeg legger forøvrig opp til at alle elevene skal ha en norskblogg. Tvinge dem til åpenhet og transparens? Eller er det helt naturlig og uproblematisk? Rolf Baltzersen ved Høgskolen i Østfold skriver om "radical transparency":

Jeg holder nå på med en undersøkelse av Wikipediakulturen. Det kanskje mest interessante trekk ved kulturen er at den er så åpen og gjennomsiktig. Kunnskapsutviklingsprosessene blir dokumentert og arkivert og er dessuten synlige for alle. Dette ser ut til å være suksessformelen. Tenkningen er fundamentalt annerledes enn for eksempel læringsplattformene som i sin grunnstruktur bygger på at alle skal ha sine private rom.

tirsdag, august 21, 2007

Youtube er viktig


Hvor er ikke Youtube blokkert?
Av en eller annen mystisk grunn har ikke fylket blokkert youtube fullstendig, men det kommer vel til tross for det store potensialet youtube har som pedagogisk verktøy, både for at eleve og lærere kan produsere film selv og få lagt dem ut, og for videreat elever og lærere kan bruke youtubefilmer inn i blogger, wikier osv. Foreløpig opplever jeg netthastigheten på skolens nett som ok, selv om Youtube ikke er blokkert. I følge BBC lastes det hvert minutt opp 6 timer med videomateriale opp på Youtube, med andre ord 9000 timer nytt videomateriale hver dag (noe bra må en jo finne der - til og med statsministeren blogger og har lagt seg selv ut på youtube, ). For eksempel har United States Holocaust Memorial Museum lagt ut 30 videoer på YouTube.
Youtube på harddisken
Jeg har testa ut noen programmer for å laste youtubesnutter ned på harddisken (webmonkey m.m.), men av en eller annen grunn funker de bare sånn halvveis. Kanskje jeg har funnet en ok løsning hvis man av en eller annen grunn ønsker å laste filmene ned, f.eks.hvis en skal putte dem inn i en powerpoint og en ikke har nett-tilgang osv. Hvis en ønsker å legge ut videoene i LMS'en osv, kan vconvert være ganske ok.
http://vconvert.net/ tar du bare og limer inn nettadressen til videosnutten, velger format - og - salsasnutten jeg kikka på (lader opp til helgas salsakurs), tok et par minutter å konvertere og et øyeblikk å laste ned.
(Takk for tipset fra Bob Sprankle)
Foreløpig får jeg feilmelding når jeg forsøker å konvertere til windows sitt videoformat, men det går greit å konvertere og avspille quicktime-formatet (*.mov)

søndag, august 19, 2007

Kombinasjon Google docs, blogger, wikier og LMS


Arne Olav Nygard gjorde meg oppmerksom på at det kunne være smart å kombinere Google docs og læringsplattformen for å ha dynamiske periodeplaner. I It's Learning har mange begynt å legge periodeplanen ut som notat for å kunne oppdatere den fortløpende, men det virker som det er enda smartere å lenke opp et publisert Google dokument fra læringsplattformen. Jeg har opprettet tre blogger (1STD, 1IFC pg 2IDA) for de tre norskklassene jeg skal ha, og dere finner der lenker til periodeplanen (så kan dere danne dere et inntrykk av hvordan dette kan komme til å se ut) og til tre tomme wikier . Jeg har vel en slags mental modell om de prosessene jeg vil prøve å bidra til. I de to førsteklassene kommer vil til å bruke to ulike verk slik at de kan sammenlikne hvordan stoffet er framstilt.
Men - forlagssentralen har ennå ikke klart å levere alle bøkene vi har bestilt, og nettet på skolen er ikke oppe og gå. Så foreløpig er det å trå vannet og takle kaos.

Kildebruk


I et av målene i læreplanen i norsk heter det at eleven skal kunne: "hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid". Jeg har oppdatert en elevveiledning om god bruk av kilder i forbindelse med skolearbeid slik at man unngår det vi kaller for ”plagiering" eller anklager om juks.

torsdag, august 16, 2007

RSS-lesere i norsk og andre fag

Clarence Fischer forklarer hvordan han har brukt Bloglines i undervisninga. Han gir elevene ulike nyhetstrømmer de må abonnere på. Dette kaller han for "required reading". Elevene får 4-6 strømmer. Noen må følge Global Voices, han har også latt elevene følge Nata Village som redigeres av sykepleiere i Botswana som spesielt jobber med aids-sjuke. Hvilke nyhetsstrømmer (eksempelvis blogger) kunne være aktuelt i norsk?

tirsdag, august 14, 2007

Digitale verktøy i norskfaget



Den forrige boka mi het IKT i humanistiske fag, nokså pretensiøst og sikkert ikke salgsfremmende.
Lurer på Digitale verktøy i norskfaget som tittel på den nye boka selv om det i noen grad kan oppfattes mer snevert enn jeg ønsker. Har sendt førsteutkast til forlaget idag selv om det mangler noen deler. Regner med å jobbe jevnt og trutt med manuset for forhåpentligvis å kunne avslutte skrivinga før jeg drar utenlands i oktober.
De nærmeste dagene vil være opptatt med skolestart og NDLA.

torsdag, august 09, 2007

Kurs for elever

Jeg kommer antakelig til å lage et to-timers kurs for våre elever i web 2.0 verktøy. De vil alle (dvs VG1) komme med bærbare maskiner, men jeg er redd for at mange mangler effektive strategier og teknikker for å få altfor mye utbytte av maskinene.
Noen, men antakelig de færreste vil ha kjennskap til disse programmene jeg nevner nedenfor. Planen er å kjøre dette for alle dataklassene før høstferien. Noe for deres skoler? Dette blir i form av forelesning/demonstrasjon, men at jeg i tillegg lager ressurssider de kan gå tilbake til.
Jeg har også tilbudt skolen å lage et ett-timers kurs i "henting, vurdering og anvending" av digitale kilder for alle eller noen klasser. Jeg kommer til å legge ut info og lenker på bloggen her (tror jeg)

Pensum:

delicious
google docs
blogg-verktøy (?)
wikispaces
google reader/bloglines
gmail
google notebook
??

Blogging i skolen?


Akkurat nå skriver jeg om blogging i skolen. Se på Google docs .
Etter å ha sittet med teksten noen timer, har jeg fått lyst til å bruke blogging med elevene jeg skal ha til høsten (3 klasser). Det må vel være et bra tegn?
Nå er jeg opptatt av både av mulighetene på ungdomstrinnet og videregående skole. Har noen av dere erfaringer med fagblogging på ungdomstrinn/vgs.? Jeg ser at Blogger som jeg bruker, enkelt gjør at man kan regulere lesetilgangen. Vil dere argumentere for at en bør ha begrenset lesetilgang på ungdomstrinnet?

mandag, august 06, 2007

Papiravisene dør i 2040



VG hadde i 2006 et gjennomsnittelig opplag på 315 549 eksemplarer. Nettstedet deres hadde 1 115 000 daglige lesere. De hevder å være oppe i over 2 millioner unike brukere på ukebasis er det å lese på Schibsted sine sider. Mediaprofessoren Philip Meyer hevder at med dagens utviklingstakt vil den siste avisen trykkes ca 2040, og han lanserer da ulike teorier om hvilke papiraviser som vil klare seg best. Det er vel så interessant å se hvordan avisene kan lansere digitale forretningsmodeller som kan gi penger i kassen. Et interessant prosjekt er Dagbladets digitale tekstarkiv. Dagbladet tagger artiklene sine, og skal man lese i dybden, kan man jo da trykke på taggen. Jeg leste om nok en skoleskytings-episode i USA, og fikk fram 931 treff på taggen "skyteepisoder". De fleste av oppslagene peker til Dagbladet Pluss - en betalingstjeneste som tilgjengeliggjør artikler som har stått i papirutgaven. De har digitalisert 360 000 artikler, og arkivet går tilbake til 1996. Prisen for Dagbladet.no Pluss er 299 kroner per år.
(En digresjon - vil elevene ved å bruke denne tjenesten få tilgang til enorme stoffmengder som plagieringskontrollen til It's Learning, ikke indekserer?)
På den annen side - hva skal jeg med 931 artikler om "skyteepisoder", når jeg finner en ganske oversiktelig artikkel om "school shooting" på wikipedia?

søndag, august 05, 2007

Når du jobber på skolemaskinen....


Når man som elev eller lærer jobber på skolemaskiner, kan en som hovedregel ikke laste ned programmer. I Rogaland fylkeskommune der jeg jobber går det i retning av standarisering der standardoppsettene endres kanskje et par ganger i året (det må utarbeides nye skript osv). Kan PortableApps - en minnepinne med ulike programmer installert, være en løsning? Et alternativ til å dra med seg den private bærbare på jobben??

tirsdag, juli 31, 2007

Opphavsrett-/bruksrett

Jeg kjøper masse DVD'er og jeg har også DVD-brenner og harddiskopptaker som gjør at jeg enkelt kan gjøre opptak med tanke å vise i skolen. Men når jeg viser filmen jeg kjøpte for 159 kroner på Elkjøp for klassen, kommer det aller først en fortekst som sier at denne filmen er for privat bruk og at den ikke kan vises på hotell, oljeplattformer, fengsler og ..... vel .... skoler.
Min skole har en liten filmsal med brukbar lyd og bilde der det snurres ganske mye film. Det rommet er alltid fullbooket, ofte flere uker på forhånd.
Er det slik at vi hver gang vi viser DVD'er, signaliserer til elevene - at jussen - den driter vi i?
Jeg skriver dette i forbindelse med bokprosjektet mitt der jeg ser at ett av kompetansemålene etter 10. trinn er gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster.
------
Norwaco sier følgende om filmbruk i skolen:
Avtalen gir personalet ved skolene rett til å gjøre opptak av fjernsynsprogram på skolen, hjemme og i AV-sentraler. Avtalen gir også skolen rett til å bruke opptak fra eksterne AV-sentraler som har avtale med rettighetshaverne.

Opptakene kan bare brukes i skolenes undervisning. For opptakssentraler gjelder at opptak kun kan utleveres til bruk i skoler som er dekket av avtale med Norwaco.

* Avtalen omfatter samtykke til å gjøre eller benytte opptak fra NRK og TV2's programkanaler.
* Avtalen omfatter alle typer program i disse kanaler, dog med unntak for visse filmer, de som etter lovens ordlyd "må oppfattes som også bestemt for annen bruk enn fjernsyn" (dvs.: kinofilm og andre filmer som må anses å ha et annet marked enn fjernsynet) .

Vilkårene i avtalen er utformet i forhandlinger med Kommunenes Sentralforbund.

Vederlag
Per 01.01. 2007 betales:

* kommunene kr 10,95 per elev i grunnskolen
* fylkene kr 14,50 per elev i videregående skoler

Flere ressurser


Einar Berg fra Olav Duun vgs i Nord-Trøndelag minner meg om det økende tilfanget av digitale tekster tilgjengelig på Internett, f.eks formidlet gjennom Høgskolen i Vestfold gjennom denne oversikten: http://www-bib.hive.no/tekster/klassisk.html
Virkelig svung kan det bli etterhvert: «Nasjonal-bibliotekets samling rommer 4.700.000 aviser, 1.300.000 bilder, 450.000 bøker, 250.000 timer film, 4.000.000 håndskrifter, 180.000 kart, 2.500 lydbøker, 80.000 timer musikk, 40.000 plakater, 1.000.000 timer radio, 850.000 tidsskrift, 1.900.000 småtrykk. I årene som kommer blir alt digitalisert og søkbart på Internett.» Eirik Newth siterer her fra Nasjonalbiblioteket.
Ellers vokser lista mi over ressurser jeg gjerne vil presentere i boka mi. Norsksidene til Global-skolen er kanskje ikke veldig spennende, men de er oversiktelige og gjennomførte. Skolen har i underkant av 700 elever i 80 land.

fredag, juli 27, 2007

Digitale ressurser i Norskfaget

I forbindelse med bokprosjektet mitt vurderer jeg å lage en liten presentasjon av interessante norskressurser på nettet (jeg ser her bort fra typiske produksjonsverktøy som Google docs osv.). Har dere ressurser som burde stå på lista?

*Sidene du og dine elever lager selv
*Jon Møllers norsksider
*NDLA
*Språkrådet
*Dialektxperten
*Slang.no
*Ibsen.net
*Utdanning.no
*Skolenettet.no
*Forlagsressurser
*Wikipedia
*Ordbøker på nett

tirsdag, juli 24, 2007

Goosync og mobil


Litt gadget-stoff.
Jeg har tidligere vært inne på Outlook versus Google Calendar. Fordelen med Outlook har lenge vært at den har snakket med andre verktøy som mobiltelefoner, PDA'er osv. Jeg hadde til og med en Timex Datalink-klokke en gang som jeg syncet mot datamaskinen - holdt klokka opp mot datamonitoren - skikkelig fancy greier. Så hadde jeg en Palm og deretter en Ipaq. Cluet var å kunne holde tritt med avtaler osv. uten å måtte dobbelteføre og dobbeltsjekke. Dataene på Palmen/Ipaq'en kunne enkelt synkroniseres med Outlook osv. Med både bærbar og stasjonær pc måtte en så kunne synkronisere mellom tre enheter osv. Nå har jeg skaffet en såkalt Smartphone (uten berøringsskjerm), en HTC 710, den har WIFI, en brukbar multimediaspiller, en kan greit laste ned email osv., men ettersom jeg har forlatt Outlook til Google Calendar, har jeg vært på jakt etter en applikasjon som gjør at Google Calendar kan snakke med telefonen og omvendt, Goosync har akkurat sluppet en versjon som snakker med smarttelefoner som bruker Windows mobil 6.0, foreløpig bruker jeg gratisversjonen som gjør at den kun synkroniserer kalenderen 30 dager fram i tid. Betalingsverjonen har en noe stiv pris synes jeg. Så akkurat nå bruker jeg kun Outlook til "kontakter". Nok et eksempel på fikse webbaserte applikasjoner som gjør at en flytter data fra egen stasjonær maskin til webservere.

lørdag, juli 14, 2007

Markin


Arne Olav Nygard (nå doktorgradsstipendiat ved UIS) har prøvd ut Markin nå ivår, og jeg synes hans erfaringer er så interessante, at jeg kommer til å prøve ut Markin, som er et verktøy for å gi systematisk tilbakemelding på elevenes skriftlige arbeider. Hvorfor er dette interessant?

1. Vi kommenterer de samme tingene om igjen og om igjen
2. Elevene gjentar de samme feilene om igjen og om igjen, og de færreste elever systematiserer sine egne språklige bommerter.
3. Vi trenger et verktøy som kan systematisere våre egne tilbakemeldinger, slik at elevene lettere kan se hva de bør gripe fatt i.

Mitt inntrykk er at verktøyet egner seg spesielt god til arbeid på ordnivå.

fredag, juli 13, 2007

Status 13. juli


Tilbake etter 3 uker på reisefot i USA/Canada. Skal nå jobbe med NDLA og med bokprosjekt, så i motsetning til mange andre bloggere, så regner jeg ikke med å helt ta pause i ukene framover. Følg med!

torsdag, juni 14, 2007

Bokprosjekt vedtatt

Universitetsforlaget går inn for bokprosjektet mitt, og det vil si at jeg vil i perioden 12. juli til 12. august forhåpentligvis klare å skrive førsteutkast til et manus.
Ja - helt riktig - boka vil ha med norskfaget og digitale verktøy å gjøre. Arbeidstittel: Norsk 2.0 eller Norskboka.no??

lørdag, juni 09, 2007

Gi oss idag vår daglige avis, eller...




Det er lørdag og klokka er litt over sju - jeg setter på kaffetrakteren før jeg stikker ut og ser om avisa har kommet. Nei, verken Vårt Land eller Stavanger Aftenblad ligger i postkassen. Klokka er 8, jeg registrerer en blå liten bil som denne gangen kun har med Aftenbladet. Har jeg flaks, kommer lørdagsnummeret av Vårt Land på mandag. Det lille prosjektet mitt idag går ut på å se - hva er det egentlig jeg leser av en avis som idag er på 156 sider hvis jeg ser bort fra bilaget fra Eiendomsmegler 1 som er på 52 sider? Avisa veier forøvrig ca en halv kilo. Omfanget, antall sider, antall artikler osv er ganske overveldende. Selv om jeg liker aviser, føler jeg at jeg står foran en liten jobb hver gang jeg har henta avisa fra postkassen.
Forsida har påfallende få oppslag, bare 5 - ett om noen som sier at det er greit å være homo i Stavanger (gladnyhet), ett om en dame som har vunnet over et forsikringsselskap (nok en gladnyhet) osv. Hovedoppslaget er om fangefly (ikke gladnyhet).

Jeg hopper over de to lederne på side to. Bildene av Kjell Magne og Jan Petersen gir meg ikke lyst til å lese videre.
Medieblikk-spalten som idag er skrevet av Sven Egil Omdal, pleier jeg å lese. Innholdet til Omland kan faktisk greit oppsummeres i en setning. Å forby politisk reklame i "eteren" er en anakronisme etter Internett. Han bruker ganske mange ord for å fortelle det.
Så vidt jeg kan se består ca 40% av avis-sidene reklame (inkludert annonser). Hopper jeg over annonsene/reklame og bruker 1 minutt på hver side, vil det altså ta meg halvannen time å lese alt. Men det er faktisk ganske mye interessant stoff selv om jeg eksempelvis av første del som er på 56 sider egentlig bare leser to artikler (artiklen av Omdal nevnt ovenfor og en artikkel om filipinske sjøfolk).
Neste del av avisa har lokalstoff. Utfordringa med dette stoffet er at artikler om Kampen skolekorps sikkert er interessant for dem som bor på Kampen (i Stavanger), men det er ikke så interessant for den delen av menneskeheten som ikke bor i denne bydelen i Stavanger, jeg registrer i forbifarten at ungdom på Riska har hatt Hawaii-parti. Av del to leser jeg egentlig bare en kort reportasje (om friidretts-stadionen på Lye som endelig er ferdig) + dødsannonsene og en veldig lesverdig artikkel av Morten Strøksnes om hvordan han som utlending opplever å være i Tokyo. Godt skrevet, synd at det ikke er mer bilder. Hans artikkel er nesten verdt de kronene avisa koster.
Artikkelen til Strøksnes er eksempel på stoff som jeg tenker kunne vært interessante å ha til seinere (for eksempel til bruk i skolen), men vi deler avisa med naboen og han skal ha den i løpet av ettermiddagen). Leserbrevene befinner seg også i del to og det er nok et leserbrev om hyttebygging i Sandnes, et leserbrev om gudstjenester i den norske kirke. Det eneste nynorskinnslaget i avisa, er et lite leserbrev fra Målsiddisane om styrkjing av sidemålsopplæringa. Jeg løser aldri kryssord eller sudoku, leser heller aldri tegneseriene (med mindre jeg er innesnødd på en hytte uten tilgang til annet lesestoff). Så skal jeg innrømme at jeg pleier å kikke gjennom filmguiden for å konstatere at det det i løpet av helga kommer til å gå masse filmer som jeg neppe kommer til å se. Som den feite førtiåringen jeg er med lite sosialt nettverk, må jeg sjekke tv-programmet der jeg også konstaterer at det er interessante og uinteressante tv-programmer jeg ikke kommer til å se. Men ok, SportN begynner å sende USA-golfen kl 22. Synd at de ikke sender Majorturneringens om Suzann Pettersen leder.
På lørdag får man et "god helg-billag" med eksempelvis turforslag til Sandnes-nuter jeg aldri har hørt om og antakelig aldri vil bestige, matoppskrifter til retter jeg aldri kommer til å lage, men ellers variert og velskrevet featurestoff. Stoffet er ikke hyper-aktuelt. Det kunne stått i forrige eller neste ukes avis, men det meste treffer meg. Dette er interessant, og det har et format som passer til en helgeavis. Siste side får Arnt Olav Klippenberg (tidligere kollega) som skriver petitartikler som handler om livet sånn generelt sett fra Egersund eller fra Arnt Olav selv. Artikkelen idag var en ganske alvorlig tekst om å bry seg. Men hvorfor må vi også på siste side få nok en artikkel om Dalsnuten??
Ok, det lille prosjektet mitt var igrunn å fortelle hvorfor jeg i stadig mindre ser noe grunn til å få 156 eller 128 sider med Aftenbladstoff i postkassa mi når 40% er reklame og når jeg av det redaksjonelle stoffet overflatisk og kjapt kanskje leser 20%. Why liksom?

Papiravisenens dilemmaer:
* fysisk og kostnadskrevende distribusjon (som av og til svikter)
* stoffet er ikke tilpasset mitt interessefelt
*deadliner
*begrensninger i hvor lange artiklene kan være (man har ikke plass til "alt")
* jeg kan ikke gjenbruke stoffet (med mindre jeg 1. ber naboen om å få tilbake avisa 2. klipper ut det jeg ønsker å gjenbruke (kopiere til elever osv)
Avisenes dilemma ligner forlagenes - deres forretningsmodell er tilpasset fortida: salg av et fysisk produkt.
Det er derfor jeg har sans for artiklene skrevet av Dagbladets nettredaksjon som ikke trykkes i papirutgaven. De er tægga og de kan gjenbrukes. Og det er paradoksalt at en del av disse nett-tekstene er ganske lange. Innvendingen mot nettet har jo vært at det er så vanskelig å lese på skjerm.