tirsdag, april 28, 2009

Timeout?

I følge twitrere ønska noen av forlagsfolka seg "time out" med den "digitale skolen", dette ble visstnok ytret på en forlagskonferanse om digitale læremidler.
Det kan jeg godt forstå, nå jeg fikk ikke med meg selve begrunnelsen, men det er klart, ting var enklere før med elever i den videregående skolen som fikk handleliste fra skolen. Det var gjerne hyppige skifte av læreverk (forlagene gjorde mindre endringer som gjorde at elevene ble pålagt "nyeste utgave"), og jeg har selv vært på diverse handleturer i forhold til mine to eldste, og vet hva dette har kostet (i snitt mellom 2 og 4 tusen kroner per sønn/datter). Dette sikret en relativt stabil inntektsstrøm for forlagene, og det sikra også de to bokhandlene på Bryne der jeg bor, gode inntekter, noe jeg har unnet dem, men dessverre,"times are a changing".
Forlagene har jo da vært litt uheldig med at "gratisprinsippet" i vgs. og det vi kanskje kan kalle for det "digitale gjennombrudd" har skjedd omtrent samtidig. Et forsøk på "time out" i forhold til noe som minner om en digital tsunami kan en vanskelig tenke seg. I følge samme twitrer, ytret Utdanningsforbundet at læreren burde kunne velge mellom digitale og trykte læremidler. Ja, jo -men som lærer har vel jeg aldri egentlig fritt kunne velge læremidler, men jeg har måttet følge det som skolen har vedtatt, men jeg har likevel hatt en viss påvirkningsmulighet. Og - jeg tror det er viktig at den enkelte skole til en viss grad kan gjøre sine valg .
I et litt tabloid leserinnlegg hevder representanter for forleggerforeningen at de videregående skolene i Møre og Romsdal må velge ut fire lærebokløse fag der en i praksis da må bruke NDLA-ressurser. Det er ikke riktig, det som er riktig er at skolene ikke får nok penger til å kjøpe trykte læremidler slik at hver elev har sin lærebok i alle fag, de kan da velge å kjøre "lærebokløse" fag, de kan velge kombinerte løsninger der de har en stamme med bøker som suppleres med digitale ressurser som NDLA osv. Det som vel bekymrer forleggere - og det er helt forståelig - elevene legger ikke igjen fullt så mye penger som i gode gamle dager. Den nye tida er ufordrende for papiravisene, for musikkbransjen osv. - hvordan tjene penger på en generasjon som er vant til at det meste på nett er gratis, det krever omstilling for mange av oss.
Det nye digitale landskapet er utfordrende for forleggerne, lærerene og elevene. Det er vanskeligere å lage prøver når en ikke har én lærebok som fasit. Det er vanskeligere for elevene som ikke lenger enkelt og greit kan pugge på s. 20-60 når de skal ha prøve. En må altså tenke ganske annerledes når det gjelder undervisning og når det gjelder vurdering. Dette er i og for seg ikke helt nytt. Det har alltid vært fag i den videregående skole som ikke har hatt lærebok.
Og det mener jeg kan åpne for innovative og gode pedagogiske prosesser. En diskusjon rundt dette har også Albertine Aaberge på sin blogg. I mitt fag som er norsk mener jeg det er hensiktsmessig med tanke på det som idag finnes av digitale gratisressurser å bruke bok i 25% av timene. Og for å gjenta meg selv - teoristoffet i norskfaget bør ligge gratis tilgjengelig på nett.
(Men - en liten digresjon - kan ikke NDLA bestille en lang og grundig artikkel om "bok blir film"/litterær adaptasjon av Arne Engelstad? . Jeg sitter med boka hans om det samme emnet i hånda, men det samme stoffet burde tilgjengeliggjøres fritt og digitalt mot selvfølgelig god betaling av forfatter, det funker ikke at skolebiblioteket har ett eks. i hylla når mange elever skal jobbe med nettopp adaptasjon samtidig. Jeg savner idet hele tatt lange og grundige artikler for elever som krever "litt mer", tekster som kan brukes differensiert.
I visse fag - f.eks. i tyskfaget som jeg kjenner ganske godt til, synes jeg det er veldig greit med trykt bok. Men i norskfaget, og min referanse her er studieforberedende linjer i vgs, synes jeg den trykte læreboka etter hvert har utspilt sin rolle. En får et visst bilde av hvordan jeg tenker ved å se på arbeidsplanene mine for 3IFC og 3PÅA.
Men når det gjelder skjønnlitteratur som ikke har falt i det fri, viser det seg at de som sitter på rettigheter ikke viser reell vilje til reelle forhandlinger med NDLA (slik jeg oppfatter det). Så der må vi klare oss med det trykte, og det er helt greit for meg, men det er faktisk bare en bitte liten del av norskfaget (selv om det virker som om forlagsredaktørene og en del lærere tolker læreplan helt annerledes). Norsk er ikke et litteraturfag.
Timeout? Tror ikke det. Kjør på!

3 kommentarer:

jeanette tranberg sa...

Helt enig - kjør på! På den måten får vi også kvalitet inn i digitale læremidler. Time out er for dem med dårlig kondis!

Knutse sa...

I mange år gikk jeg rundt og undret meg på om ting gikk for fort i skolen - eller for sent. Jeg endte stort sett opp med at ting gikk i rimelig rasende tempo - uten de som satt med foten på gasspedalen kanskje ikke helt visste hvor de ville - båten blir til mens vi ror, var det visst en lærer som skrev et sted.

Men så var jeg rundt på en del skoler der lærerne gikk rundt og lette etter kritteskene sine og klaget på at dagens svamper var blitt så dårlige - og da skjønte jeg at lærerne i det norske skoleverket - styrt av et stort, men likevel litt avmektig skolebyråkrati - kjører i akkurat den farten som passer dem.

Noen følger dagens læreplaner fra K06 og hopper ut i den digitale verden med alle klærne på, andre er veldig gode på R94 og snakker uavlatelig og daglig om prosjektarbeidenes og samarbeidslæringens gleder og sorger. Andre igjen syns M87 er god å forholde seg til fordi den er så god på lokale tiltak. Min gamle lektor i matte fortalte meg i et lykkelig øyeblikk at det ikke fantes den læreplan hun ikke hadde greid å tilpasse sin egen undervisning i faget.

Så når Leif sier: Kjør på!
Så må jo spørsmålet bli: Fra hvor?

www.knutmichelsen.no

jeanette tranberg sa...

Man skal selvfølgelig kjøre fra K06?
Som lærer virker man i en statlig tjeneste og skal levere i henhold til instrukser (K06), og kan ikke selv velge. Metodene kan delvis velges (jeg sier delvis, fordi i målene så ligger det sosiokulturelle læringssyn som gir noen pedagogiske føringer), men ikke målene. Sånn er det.