fredag, desember 30, 2011

Produktivitet

Jeg må jo nesten si at romjula har vært en ganske produktiv tid, jeg legger ved en skjermdump fra det enkle GTD-programmet iProcrastinate som hjelper meg å holde styr på aktivitetene. GTD står altså for Getting Things Done. Og bare så det er sagt, jeg ser ikke bort i fra at iProcastinate egentlig holder for meg etter at jeg et snaut års tid har forsøkt meg på det langt mer omfattende Things. Disse programmene har til felles at man setter opp aktiviteter og tidsfrister, man kan selvfølgelig bruke en kalender til dette, men slike programmer gir muligens en bedre oversikt.
En annen ting som går igjen i GTD-filosofien er "zero-inbox". Det har altså med hvordan man håndtererer mail og beskjeder, men zero-inbox må forstås i litt utvidet forstand, som lærer og som elev har man masse gjøremål og prosjekter med korte og lange frister. Alt det som svirrer i hodet kan føre til handlingslammelse, og det kan f.eks. føre til at man overser de litt mer langsiktige målene. Jeg tror jeg har nevnt 80/20%-prinsippet som handler om at man bør bruke 80% eller noe deromkring av tida på aktiviteter og prosjekter av litt mer kortsiktig art og 20% av tida på det som ikke handler om i morgen eller neste uke, men f.eks. det som handler om kompetanseheving. Det å få det som svirrer i hodet ned i listeform, gjør at jeg lettere kan konsentrere meg om den enkelte oppgaven. Ellers blir det lett til at man hopper litt usystematisk fra det ene til det andre.
Altså få det på lista, prioritere, sette noen deadliner, så jobbe med saken. Jeg har nokså konsekvent  stått tidlig opp om morgenen slik at jeg gjerne har en time eller to til arbeid på hjemmekontoret før jeg må på jobb, men så får jeg kanskje nevne at jobben er innen gåavstand også. Jeg mener selvsagt ikke at vi 24 timer i døgnet skal tenke på mål og på lister, men samtidig stusser jeg av og til over hva folk bruker tid på.
Jeg vil gjerne komme med et rungende ja til ubunden tid og hjemmekontor, men det har folk kanskje forstått. :-)
Elevene jeg kurset i studieteknikk og smart databruk, vil nå etter jul få presentert Pomodoro-metoden som er presentert i denne nedlastbare og forholdsvis korte boka. Noe av det viktigste i denne metoden er å være tilstede og fokusert i det man gjør, og øve seg i nettopp det. Pomodoro betyr tomat på italiensk, les om bakgrunnen for at teknikken heter nettopp det her.
Elevene og kanskje vi, sliter jo nettopp med det, å være tilstede i en ting, og når man har en kombinasjon av indre og ytre distraksjonselementer, blir man lite effektiv. Jeg ble tipsa om Pomodoro-teknikken via bloggen til legen Jørn Kippersund.

mandag, desember 26, 2011

Tagg eller get lost


Ikke alle men mange av mine 5035 bilder (and still counting) på Flickr er tagget, altså utstyrt med merkelapper eller etiketter for å muliggjøre gjenfinning som f.eks. dette pølsebokbildet.
I Gmail bruker jeg og mange systemet med "labels", etiketter for å organisere mailer. Når det gjelder Word, bruker man mapper, men problemet er jo at dokumenter kan ha en naturlig tilhørighet i mange ulike mapper. I Google docs kan et dokument ha tilhørighet i flere mapper samtidig.
Til dere som er ivrige Word-brukere, hvordan organiserer dere med tanke på gjenfinning. Hvilke metoder bruker dere?
Et spørsmål til, opplever dere at søkefunksjonaliteten i Windows 7 eventuelt Spotlight for MacOX er så bra at dere stort sett finner det dere leter etter? Det var en stund et marked for eksterne søkeprogrammer, f.eks. Google desktop search. Er det fortsatt noen som bruker slike eksterne programmer?
(Takket være taggen "pølsebod" kjøpte et reklamebyrå dette bildet av meg).

fredag, desember 23, 2011

Eksempel på Explain everything

Jeg har testet Explain everything, som er et meget enkelt program for iPad som blant annet kan brukes til nettundervisning, flipped teaching, kall det hva du vil.
Jeg har brukt det til å lage kommentar til en stiloppgave som mange av elevene mine skrev nå på mandag. Det å tegne mens man forteller og forklarer fungerer godt på iPadskjermen. Jeg kjøpte her forleden Wacoms Bamboo der man tegner og skriver på et lite brett. Men det krever mye trening. Å skrive med finger eller touchpenn på iPaden er langt enklere. Lydkvaliteten synes jeg absolutt ble akseptabel.
Den lille filmen eksporteres til Youtube, Dropbox, Evernote osv. Jeg lasta den videre over i Vimeo.

torsdag, desember 22, 2011

Backup før det smeller

Innholdet mitt, bildene, musikken, dokumentene, julebrevene fra 90-tallet, mailene, videosnuttene, bokmerkene ligger spredt på harddisker, men fremfor alt på nettbaserte tjenester som Flickr, Dropbox, Google docs, Gmail, Evernote, Delicious  osv. Det er tildels noe uoversiktelig! På Flickr har jeg ca 4000 bilder, men enda flere har jeg på harddisken eller harddisker for å være mer presis. Programmene jeg før kjøpte på DVD'er, er nå i økende grad lasted ned, jeg var akkurat inne på App Store og lastet ned Photoshop Elements til 560 kroner, dvs. jeg hadde betalt og lastet den ned på den bærbare, og kunne nå gratis laste ned ett eks til iMacen ettersom programmet er knyttet til mitt brukernavn og passord i App Store (Apples nettbutikk).
Det er noe rotete og noe uoversiktelig situasjon vi har i dag, men jeg ser likevel at dataene våre flyttes til den store skyen. iTunes Match er i ferd med å rulles ut, da kan man ha noe sånt som 25 000 musikkspor på Apples musikk-server, Google har en liknende tjeneste som heter Google Music. Forskjellen på det og Spotify er at man eier musikken, men at den likevel er tilgjengelig nettbasert.
Tilbake til lagring av data, harddisken på iMacen røyk, og denne gangen var jeg heldig med timingen, harddisken/maskinen var 2 år gammel  minus 2 uker, og jeg fikk da ny harddisk, men utfordringen er ikke det å få på plass en ny harddisk, utfordringen er innholdet, for min del 900 gigabyte som lå lagret på den.  Som jeg minner  elever og de jeg har på kurs om, det er ikke maskinen eller harddisken som er verdifull, det er innholdet vi har lagret på den, mange. mange  hundre  timers arbeid, uvurderlige bilder, musikk vi er glad i osv. Og en harddisk ryker, det er bare et tidsspørsmål, det er en mekanisk enhet som før eller senere vil kollapse (kanskje med unntak av såkalte SSD-harddisker som begynner å bli forholdsvis vanlige, men som er ganske dyre).
Redningen min ble TimeMachine, et backupprogram som gjorde at jeg kunne rekonstruere mesteparten av harddisken ved å trykke på en knapp. iMacen er koblet til en bærbar harddisk (den kostet 7-800 kroner), og macen har da et backupprogram som heter TimeMachine, den tar kopier av harddisken og endringer på innholdet på harddisken. Når man da installerer ny harddisk, får man spørsmål om gjennomretting via TimeMachine. Så jobber maskinen/programmet med å gjenopprette. For meg tok det 7-8 timer. Poenget er at sikkerhetskopieringen skjer kontinuerlig og automatisk. Harddisk-kræsjen ble altså ikke den totale katastrofen, jeg måtte ikke bruke masse tid på å rekonstruere eller gjenskape innhold, finne fram til program-dvd'er osv. Redningen ble ikke komplett, det ser ut som at jeg har mistet en del bilder, det har antakelig med at jeg ikke var nøyaktig nok ved oppsett av timemachine-programmet, men mye bilder ligger på Flickr, og noe har jeg på en annen maskin.
Alt flyttes til skyen, men vi er ikke der enda. Vi er avhengige av verktøyene våre fungerer, vi er avhengige av at maskinen fungerer, vi er avhengige av tilgang på dataene våre, og vi trenger sømløse, automatiserte backupløsninger.
Har du ikke mac, har du ikke timemachine, men mange eksterne harddisker selges med ulike backupprogram. Hør med erfarne windowsbrukere hvilke backupløsninger de anbefaler.

Elevlogg i Google docs

Jeg bruke Google docs til å logge tilbakemeldingene jeg gir til elevene gjennom året. Dette bruker jeg i norsken, jeg har ikke brukt det i andre fag.
Jeg har et dokument for hver elev, og har på forhånd laga en enkel mal (norsk muntlig, norsk sidemål, norsk hovedmål, veiledning fordypningsemne, kommentar fagblogg).
Når jeg har fagsamtaler og skal oppsummere og gi litt tilbake-/framovermelding ved terminslutt (skriftlig eller muntlig, det vet jeg ikke)   - så har jeg en grei oversikt for hver elev.
Når jeg retter skriftlige arbeider,  bruker jeg som hovedregel word (ikke Markin da jeg bruker mac), og tilbakemeldingene "forsvinner" inn i dokumentene, og det er et sabla arbeid hvis jeg i forbindelse med fagsamtaler skal åpne hundrevis av dokumenter, nå kopierer jeg tilbakemeldingen inn i loggen samtidig som gir tilbakemeldinger i forbindelse med innleveringer og prøver.
Det handler om å ha systemer som gir meg oversikt, god arbeidsflyt og håndtere store informasjonsmengder og som er håndterbart for en som har mange elever og er i full jobb.
Noen som har andre systemer de vil dele?
Vi er ellers sårbare for hacking enten vi bruker læringsplattform eller Google docs. Jeg bruker ikke etternavn på elevene i loggene, og jeg sletter dem ved skoleslutt med mindre jeg skal fortsette å ha dem.

søndag, desember 18, 2011

Apper

iPaden er så mye mer enn bare et lesebrett, det har blitt et produksjonsverktøy. Nå vet jeg ikke veldig mye om IKT i realfag, kan iPaden erstatte pcen/macen i realfagene? Er det spesielle verktøy som gjør at realfagslærerne fortsatt vil hevde at pcen er uunværlig? 
Her er eksempler på skoler som i større eller mindre grad tester ut iPad: Sandnes vgs, Gjennestad vgs. , diverse prosjekter i Telemark fylkeskommune osv. Jeg har nevnt Gjennestad tidligere. Jeg tror vi får en strøm av liknende prosjekt. Det at Microsoft har lagt ut en Onenote-app for iPad tyder jo på det.
Dette blogginnlegget skriver jegforøvrig  på iPaden ved hjelp av  Blogsy, en editor som visstnok skal funke mot Wordpress, Blogspot osv. 
Det er også interessant når  journalister som James Kendrick, rapporterer om at pcen er parkert til fordel for ipaden. Les hva han skriver, det er mange tips å hente der, f.eks. at han bruker notatverktøyet i Evernote som et basis skriveverktøy. Jeg begynner selv å innse at det kanskje er en bedre måte å organisere egne tekster på enn Word kombinert med Dropbox eller Google docs. Apropos Evernote, det har fortsatt ikke slått gjennom i Norge, foreløpig er det bare innovators/early adopters som har plukka det opp. Jeg tror at det verktøyet vil få et gjennombrudd i 2012.
Tastatur til iPad? Man kan kjøpe dedikerte tastatur til iPad for fire-fem hundre kroner, men jeg leser at det er ganske kurant å koble til vanlige tastatur med USB-tilkobling, man må da snope en overgang, les om det på Wired.
Men tilbake til iPad som lesebrett, en app for deg som liker å snope blader og tidsskrifter på Narvesen, er Zinio. De gjør litt, men ikke så veldig mye mer enn å skanne inn magasinene med reklamer og alt. Hva med 12 nummer av Macworld til 140 kroner? Eller hva med Dagbladets app, 98 kroner for en måned? Noen er veldig bekymret over at vi er vant til at alt på nettet er gratis, jeg tror betalingsviljen er ganske stor når det er gode produkter til en fornuftig pris og med gode tekniske løsninger. 
Jeg har vært på jakt etter måter å lage litt mer sofistikerte nettforelesninger på, jeg ønsker en type whiteboardapp der jeg kan tegne inn mens jeg snakker. Det har vært twitra en del om flipped teaching, og Tom Jarle Christiansen tipsa meg om at han brukte Camtasia,  Wacom Bamboo digitaliseringsbrett og Curio som notatprogram. Jeg er usikker på om det blir en omvei, men jeg har i alle fall skal teste det ut. Jeg fant en ganske fiks whiteboardsak for Ipad, les om Educreations her, men den har to svakheter, jeg innbiller meg at lyden blir for dårlig, man lager en forelesning, og kan da tegne og fortelle mens man snakker, det andre er at filen som lages, må legges på en proprietær webserver.  Men jeg likte å enkelt kunne tegne rett på skjermen, det er hakket mer klønete med et digitaliseringsbrett.
PS. Flere nevner i kommentarfeltet Explain Everything, det koster 21 kroner, jeg skal rapportere og legge ut smakeprøver etter hvert.

fredag, desember 09, 2011

Oppsummering

Det er tidlig i desember, men jeg tar en slags liten oppsummering allerede nå. Det har vært en ganske travel høst, etter å ha kost meg med bare ett fag noen år, har jeg dette skoleåret startet med to nye fag. Det er travelt å være ny lærer! (Men en god påminning også).
Også dette året har jeg vært NKS-lærer, der har jeg gode rutiner, og har bygget opp et arsenal av veiledningsmateriell, men i tillegg har jeg forsøkt å coache de to yngste i huset  som av ulike grunner har hoppet av undervisning og blitt privatister i hvert sitt fag. Og la det være sagt - det er ikke jeg som har presset dem til det. Sønnen hadde forøvrig ikke fått med seg at det var et hefte man skulle forberede seg på, og han trodde eksamen var tirsdag når det var mandag. Takk til skolebibliotekar Mari Hopland som twitret om engelskeksamen!

Jeg startet dette året en blogg retta mot elever og privatister, pågangen av spørsmål har vært sterkt økende. Men jeg venter fortsatt på den første sjekken fra Google, ingen gullgruve å ha reklame på bloggen med andre ord.

Jeg har hatt noen skriveprosjekter, håper på minst en ny bok i 2012. Bokproduksjonen i 2011 begrenser seg til boka Dette er livet ditt, som kona mi og jeg utgav på Blurb for ikke mange ukene siden. 150 bøker revet vekk. Det er forøvrig fascinerende hvor lett det er å bli egen forlegger! Vi lurer på å fortsette "blurb-suksessen" i 2012. Heidi har mange tekster som fortjener å gis ut, og det er mange som gjerne leser henne, men de tradisjonelle forlagene tror ikke på lyrikk, så da må man gjøre sakene selv.

Det er bare livet ditt |
Jeg har hatt andre fokuspunkter i år, jeg har jobbet mye med produktivitet og fokus på hvordan jobbe mer effektivt både for elever og lærere. Jeg har hatt noen eksterne kurs hvor jeg har tatt opp emnet, og en kollega og jeg holder på med en kursing av 400 elever her på Bryne vgs. Utfordringen er at det handler om å endre på atferd, endre på vaner. Egentlig er det noe lærere og elever må gå sammen om. I denne forbindelse anbefaler jeg boka Concise learning.
Som avslutning av denne uka så jeg sammen med spanskelevene mine på The devil's miner, en film om 14 år gamle Basilio som alt har rukket å tilbringe 4 år i en gruve i Potosí i Bolivia.  Filmen satte våre liv i forholdsvis ubekymret overflot litt i perspektiv.

lørdag, november 26, 2011

Bruk av tankekart - inspirert av The Concise Learning Method



(Utkast til bokprosjekt -(c) Leif Harboe )

Tankekart

Vi skal flytte oss fra grunnleggende forutsetninger for å lykkes (viser til et annet kapittel i bokprosjektet) til å se på databaserte tankekart. Jeg vil her gi deg en metode som jeg vil hevde at bruker du det på en systematisk måte, vil det hjelpe deg til å organisere tankene dine og hjelpe deg til å flytte det du skal lære over fra korttidshukommelsen (KTH) over i langtidshukommelsen (LTH).
Jeg vil først presentere noen verktøy, og så vil jeg si noe om hvordan du bør bruke dem for at de skal få effekt. Med effekt mener jeg  at du vil huske og ha bedre oversikt over lærestoffet, noe som også vil hjelpe deg til å få bedre karakterer.

Hva er et tankekart?

 (ikke ferdig....)

Hva bruker man et tankekart til?



Forelesningsnotater

Når læreren har en innføring i lærestoff, kan tankekart være et godt alternativ til å notere i. Skriver man i en tekstbehandler, lager man en lineær tekst. Det vil se at den begynner øverst  til venstre på første side og så slutter teksten nederst til høyre på siste side. En skolestil vil jo være en lineær tekst, en presentasjon med kulepunkter vil også ofte være en lineær tekst som starter med lysbilde en og så klikker man seg framover.

Idemyldring

Du skal for eksempel skrive et novelle, kåseri eller et essay, og du vet  i utgangspunktet ikke helt hvor du vil begynne og hvor du kommer til å slutte, da kan du jo se om et tankekartprogram hjelpe deg i idefasen. Ofte vil det kunne være en ide å kunne la ideene flyte fritt uten at man henger seg opp i hva som er først og sist. Denne boka ble startet som et tankekart. Selv om jeg nå skriver i Word, så kommer jeg tilbake til tankekartet stadig vekk både for å se hva jeg har tenkt og når jeg har nye ideer jeg vil føye til.



Presentasjoner

Noen, men ikke alle tankekartprogram egner seg til å presentere  i forbindelse med prosjektarbeid eller liknende. I tankekartprogrammet jeg tidvis bruker, iThoughtsHD (for iPad), kan man velge å skjule ”ikke-aktive emner”. Hvis jeg skal bruke programmet til å presentere, vil jeg jo at tilhørerne skal fokusere på det jeg snakker om (”det aktive emnet”), ikke hele tankekartet (se her illustrasjonen). Jeg kan velge om de skal kunne se hele tankekartet eller om de bare skal se en ”boble”. Med et tankekart kan man zoome inn og ut, man kan veksle mellom å se på helheten (hele tankekart) og detaljene (for eksempel ett underpunkt). Man kan også lenke inn hyperlenker hvis man som en del av en presentasjon vil gå ut av tankekartet og inn på en nettside

Eksempler på tankekart-program


Penn og papir? Bruk helst farger, og bruk minimum et A3 ark (det doble av A4). Til idemyldring synes jeg det er helt ok å bruke penn og papir.  Jeg skal imidlertid beskrive en innlæringsmetode der tankekart er en viktig del. Der vil det å kunne redigere og endre på tankekartet være viktig. Her vil jeg klart foretrekke bruk av data. Med penn og papir blir det gjerne kluss og rot. Digitale tankekart vil også være lettere å sikkerhetskopiere. Jeg legger dem i min ”Dropbox” (omtales annetsted i boka), da har jeg en sikkerhetskopi og de er tilgjengelige uansett hvilken maskin jeg måtte bruke. For tiden er Xmind tankekartet jeg tipser elevene om. Det er gratis, og det er både en windows- og en macversjon. Dessuten er det uhyre enkelt å bruke.

Hvordan bruke tankekart for å lære mer på kortere tid og med bedre resultat.

(Det siste høres vel lovende ut?)
Det er ingen fasit, men jeg skal presentere en modell[1] utviklet av Toni Krasnic. Jeg har forsøkt å tilpasse modellen til norske forhold. Når man skal lære et emne, snakker Krasnic om fem faser.

Preview (forarbeid)
Participate (delta)
Process (prosessere/bearbeide/fordøye)
Practice (praktisere)
Produce (produsere)

Preview/forarbeid

Med preview eller forarbeid understreker Krasnic at man før læreren gjennomgår nytt stoff, selv skal ha brukt noe tid på å orientere seg i stoffet. Flg vil være sentralt i forarbeidsfasen:

a.     At du tenker gjennom det du allerede vet eller tror du vet om emnet som dere skal jobbe med
b.     At du bruker noe tid på lærebokas framstilling
c.      At du bruker noe tid på andre læringsressurser
d.     At du merker deg det du synes er uklart og som du ønsker svar på når læreren gjennomgår
e.     At du lager et foreløpig tankekart

Litt jobbing i forkant så er du mye mer mottakelig for undervisninga. I dette fasen blar du gjennom eller ”skanner” kapitlet i læreboka eller læringsressursene, du  ser på overskrifter, du ser på illustrasjonene, og du forsøker å danne deg et oversiktsbilde.
Det at man bruker tid på å aktivere, finne fram det man alt vet, gjør at man klarer å koble ny og gammel kunnskap. Still spørsmål til deg selv, hva er uklart? Hva lurer du på? Det å skape nysgjerrighet og undring gjør at du stiller til timen med mye bedre forutsetninger for å lære enn hvis du stiller helt uforberedt.
Ofte kan det hjelpe å bruke noen standard (spørre-)ord når du lager 1. utgaven av tankekartet:
Hvem?
Hva? (Nøkkelbegreper, definisjoner)
Når?
Hvor?
Hvordan?
Hvorfor?
Avslutt med å lage et foreløpig tankekart der du plasserer sentrale begreper i det nye lærestoffet. Dette skal ikke ta mer enn 20-30 minutter.

Participate/delta

Hvis man ikke er forberedt på temaet for skoletimen, og ikke helt vet hva som skal foregå, så er det vanskelig å engasjere seg. Hvis man har gjort noe i forkant, er utgangspunktet for at man ikke bare er tilstede, men deltar mye bedre. Forutsetningen er altså at læreren har gjort kjent en plan for det som skal skje, og at man selv planlegger. Dette er selvsagt litt krevende. Det er mye lettere å bare flyte med, se hva som skjer enn selv å sette seg i førersetet. Har du forberedt deg, vil du ha spørsmål, og undervisningen vil bli mer toveis enn enveis. Hvis læreren vet at elevene har jobbet med stoffet i forkant, vil dessuten undervisningen kunne få en annen og mer interessant vinkling.
Når læreren gjennomgår stoffet, vil han/hun gjøre mer enn å gi et resyme av læreboka. Du vil få beskjed om hva som er spesielt sentralt, du vil informasjon om det som vil bli vektlagt ved prøver og eksamener, og du får presentert lærestoffet på en annen måte enn om du bare leste stoffet selv. En erfaren lærer vet hva som mange elever finner vanskelig, og vil bruke tid på å forklare det spesielt grundig.
Noen elever bruker altfor mye energi på å skrive av det læreren skriver på tavla, eventuelt det som står på presentasjonen hvis læreren bruker Powerpoint eller liknende. De er kanskje redd for å gå glipp av noen detaljer. Ikke skriv for mye når læreren snakker, fokuser energien på å lytte. Husk at du gjerne kan bruke tankekart som notatverktøy. Ta gjerne  utgangspunkt i tankekartet du lagde i forarbeidsfasen.

Process/prosessere

Vi tror vi er ferdige med stoffet når læreren har gjennomgått og vi kanskje har brukt det siste kvarteret av timen til å jobbe med oppgaver. Hvis du ikke gjør noe med det du har fått presentert, vil antakelig utbyttet ditt likevel være ganske magert på samme måte som om jeg spurte deg hva som ble presentert på 21-nyhetene i går kveld. Det går inn, og ganske raskt ut. Hvis læreren har gjennomgått hvordan man løser XXX,  og man etter gjennomgangen går ut av timen og ikke gjør noe med det, så vil de fleste etter en dag eller to være ganske blanke. Vi må prosessere, tilegne oss stoffet, gjøre det til vårt. Det tar mye lengre tid å fordøye et måltid enn det å spise det.  Det som er viktig er at vi ikke venter for lenge med fase tre. Det er nå vi skal studere læringsressursene (læreboka og andre sentrale læringsressurser) grundig, det er nå vi kan fylle inn hullene, det er nå detaljene gir mening ettersom vi har en hovedoversikt.
Hvis du venter for lenge, må du i realiteten begynne på nytt, og du vil i mindre grad kunne dra nytte av lærerens gjennomgang.
I denne fasen reviderer du tankekartet, du vil se at tankekartet du hadde som utgangspunkt, må omarbeides og du vil ha med noe mer detaljer selv om det er et viktig poeng ikke er å få for mye tekst. Prøv å gjenskape tankekartet? Har du jobbet så godt med det at du klarer å gjenskape det? Du har kanskje brukt noen faste spørreord som kan hjelpe deg i gang. Mange vil ha stor nytte av å tenke i bilder, tenke visuelt, lage små fortellinger som en ser for seg. En kan i mange tankekartprogram sette inn bilder som kan bidra til det.

Practice/praktisere/øve

Praktisere eller øve vil forsterke læringsutbyttet, og gjøre at kunnskapen ikke bare blir noe passivt. Det går an å ha mye passiv kunnskap. Du kan ha kanskje ha god oversikt over den franske grammatikken og forstå en del fransk, men hvordan går det når du skal praktisere dine franskkunnskaper?  Hva skjer når du skal snakke og ikke kan slå opp i ordboka eller bruke Google Translator? Hvis du går i 10. klasse har du kanskje hatt fransk i snart tre år,  vil jeg forvente at du kan snakke litt fransk. Men om du kan det, avhenger at du ikke bare har nøyd deg med å lese og forstå stykkene i leseboka. Du må praktisere og øve deg på å bruke språket. Et eksempel til, du kan forstå når læreren forklarer hvordan man løser et mattestykke, men hva når du får et problem du skal løse selv? Du har kanskje hatt om lyrikk, og dere har jobbet med barokken i både norsk og historiefaget. Nå bør du kunne holde et foredrag på 10-15 minutter om en salme fra denne perioden. Du skal nemlig nå ha de grunnbegrepene som gjør  at du kan snakke innsiktsfullt om salmeteksten fordi du både har jobbet med og tidligere trent på å analysere lyrikk (en salme er jo en form for lyrikk) og fordi du bør kunne si noe om denne teksten i forhold til tida den ble skrevet i (barokken) ved at du trekker inn historisk bakgrunnstoff og det du har lært om salmesjangeren i forbindelse med lærergjennomgangen.
Tankekartet skal også være til nytte her.




Produce/produsere

Eksamenen langt der framme eller den viktige halvdagsprøven vil være situasjoner der du skal produsere, der du skal demonstrere og overbevise om  at du har tilegnet deg ferdighetene og den faglige oversikten nødvendig for å skrive engelskessayet, løse kjemioppgaven, snakke spansk eller gjøre rede for Ivar Aasen.  
Forhåpentligvis er ikke alt vi lærer i skolen, bare noe vi lærer for læreren og for eksamen. Forhåpentligvis vil en del av det være kunnskap og innsikt som du bærer med deg videre i livet, som gir deg nye innsikter og perspektiver, som gjør at du forstår verden bedre. Denne innsikten vil du bevisst eller ubevisst formidle og dele.







[1] The Concise Learning Method, presentert i boka How to study with Mind Maps av Toni Krasnic

Bruk av tankekart, men først må jeg....

Det er rart med det, når jeg sitter og skal rette (i dag og i morgen står det 28 essay på sidemål fra påbyggsklassen min på menyen), får jeg så god lyst til å blogge litt, rydde i vaskekjelleren osv. Jeg starter lørdagen med dette blogginnlegget som er et utkast til en bok, med andre ord, jeg tar forbehold om at teksten er uferdig. Jeg legger det ut som en egen post.
Av andre ting, tipser jeg gjerne om nettforelesningen om Fandango, laget av Pål Helge Børresen ved Elverum vgs, den skal jeg bruke neste uke når jeg er på kurs. Så er det som vanlig hadde jeg nær sagt, mye om bokbransjen. De får mye pepper (ofte ufortjent),sist i forbindelse med  Norlis forsøk på å selge  lesebrett der man kjøper bøker som magnetkort. Jeg tror dette forsøket er dømt til å mislykkes uten at jeg skal utdype det noe særlig, men kona mi og jeg har den siste uka forsøkt oss i bokbransjen - uten magnetkort, rett og slett ved hjelp av Blurb som gjør at man forholdsvis enkelt kan produsere ulike typer bøker.
De siste årene har vi da gjennom Blurb laget en slags årbok rettet mot familie og venner, men ettersom kona mi (Heidi Strand Harboe) har hatt permisjon siste skoleår for blant annet å skrive, fant vi ut at vi ville forsøke å lage et bok med mine fotografier og hennes tekster. Resultatet ser dere nedenfor. Boka er forholdsvis dyr å produsere, og marginene små, men ettersom boka kun er gjort kjent gjennom vårt Facebook nettverk, så synes vi responsen er veldig bra. Jeg er spent på hva dere som leser bloggen, tenker om produktet.

onsdag, november 09, 2011

Ipad og Gjennestad vgs.

De siste tre-fire dagene har jeg lest Obamas Dreams from my father og Freedom av Jonathan Franzen på iPaden. De har ligget der en stund, men det var først nå jeg fant tid til lesing. Det å lese lange tekster på iPaden er ikke noe problem, bare boka er spennende nok.  Før jeg dro til Cuba sørget jeg for å kjøpe inn diverse faglitteratur på Amazon/Kindle også med tanke på at jeg planla skriving dernede. E-boka jeg hadde størst glede av var How to study with Mind Maps: The Concise Learning Method av Toni Krasnic, den anbefales varmt. Videre hadde jeg skanna inn og lagra som pdf andre tekster jeg hadde på leselista, disse leste jeg og annoterte i programmet i iAnnotate PDF, og ettersom jeg tar videreutdanning i spansk didaktikk, hadde jeg lasta ned videoforelesningene fra Universitetet i Stavanger før avreise slik at jeg kunne se dem på iPaden, uten nettforbindelse.
Ipad eller tilsvarende (håper de får noen gode konkurrenter) er langt mer enn et lesebrett, jeg mener den langt på vei vil erstatte skolepc'er, noe jeg langt på vei fikk bekreftet da jeg hørte  Jon Arne Imenes, systemansvarlig på Gjennestad videregående skole presentere sitt iPad-prosjekt på Kristne friskolers forbunds IKT-konferanse.
Han starta starta med å snakke om noe annet, om hvorfor skolen hadde valgt Google Apps for Education for sine skole, ved å gi lærere og elever epost gjennom denne løsningen, kunne skolen enkelt og gratis, få en kommuniksjonsløsning langt bedre enn gjennom læringsplattform eller gjennom å sette opp egen epostserver eller kjøpe disse løsningene. Google-løsningen støtter Feide og bulk-opplastning.  Med det regner jeg med at skolen enkelt ut i fra sitt administrasjonssystem kunne laste inn ansattlister og elevlister, og få epostkontoer ut i andre enden. De var ikke fornøyd med Fronters kommunikasjonsløsning, og mente det var et generelt problem at mange av elevene ikke leste meldinger i den løsningen. Og jeg kan jo skyte til at jeg synes Its learnings kommunikasjonsgrensesnitt er elendig med tanke på hvor mye det brukes.
Det mest interessante var likevel erfaringene skolen hadde gjort seg med iPad disse høstmånendene. Skolen hadde hatt en løsning med datarom, men  ville nå ha en 1til1-løsning, og bestemte seg for å prøve iPad. Hvorfor det?
Vekt - transportabelhet, en iPad veier 600 gram, maskiner på 3 kg er for tunge, og ikke alle har råd til en maskin tilsvarende Macbook Air på én kilo.
Vedlikehold - en iPad har ingen løse deler, en del skoler/fylker med Windowsmaskiner  derimot har hatt en enormt høy feilprosent, og har måttet  bruke svært mye ressurser på teknisk vedlikehold. iPad'ene til Gjennestad har rett og slett funka. Supportavdelingen (systemansvarlig + lærling har kunnet bruke tid på andre ting, f.eks. hjelpe elever med brukernavn og passord :-) ).
Maskinen starter opp med en gang.
Batterikapasiteten er så god at skolen ikke behøvde å legge opp ekstra stikkontakter.
Den har et enkelt grensesnitt.
Totaløkonomien i prosjektet er svært god
Billige apper, ingen årlige lisenskonstander
Skolen har kuttet ut nesten alt av papir, kopi og print.


Elevene fikk et gavekort på 250 kroner til å kjøpe apper i iTunes, de måtte blant annet kjøpe Pages og Keynote. Skolen vurderte også innkjøp av GoodReader, noe a la iAnnotate PDF. Skolen kjøpte også inn en del tastatur, men elevene har vist liten interesse for å bruke dem, det kan jo kanskje endre seg hvis de skal ha heldagsprøver i norsk f.eks. vil jeg tro.

Nå slapp Imenes opp for tid, men det jeg oppfattet som den største ulempen med iPad så langt, er filsystemet og manglende støtte i Læringsplattformene. Det er f.eks. litt kinkig å laste opp oppgaver i læringsplattformen Fronter.  Videre støtter ikke iPad Flash, noe som gjør at en del nettsider ikke vil kunne vises.  I forbindelse med prosjektet tok skolen kontakt med lærebokforlagene, og har fått tilgang til en del læreverk digitalt uten at jeg fikk full oversikt der.

Jeg synes Gjennestad vgs. fortjener honnør for sin dristighet så langt. Prosjektet følges selvfølgelig med interesse av Apple Norge, og jeg tror ikke disse blir de siste som kommer til å innføre iPad til erstatning for de bærbare pc'ene. Les mer om deres prosjekt på denne bloggen.

fredag, oktober 28, 2011

Utkast til kapittel i nytt bokprosjekt

Å lykkes med og uten IKT



IKT-verktøy kan hjelpe deg å heve dine skoleprestasjoner, men det å ha en pc på pulten kan opplagt også føre til at du gjør det dårligere.   Det er altså viktig synes jeg å ikke bare se på dataverktøy isolert, fordi resultatet av bruken av disse verktøyene avhenger av noen faktorer som jeg vil komme inn på i dette kapitlet.

Gode resultater kommer ikke over natten.
Når du ser noen som er ekstremt flinke i noe, er det lett å tenke at de har noe du ikke har. Det vi glemmer er de mange hundre, ja ofte flere tusen timer som ligger bak deres strålende prestasjoner. Skippertak, gjerne at man leser kvelden før en prøve eventuelt i friminuttet, er den mest utbredte læringsstrategien blant norske elever vil jeg hevde. Espen Tunhøvd Haugan fikk nesten bare 6-ere i videregående skole, og han uttalte til Eub.no  flg. da han ble spurt om ”hemmeligheten” til de gode resultatene: ”Jeg begynte å lese og forberede meg én uke før prøvene, da leste jeg litt og litt hver dag, og trengte ikke å stresse den siste dagen.” Det å ikke utsette til siste dag, krever disiplin og litt planlegging.  Det å bruke 20 minutter 7 dager, er ti ganger bedre enn å panikklese 2 timer kvelden før. Samtidig krever de gode resultatene også jevn innsats, ikke bare å lese uka før. Elise Øien Sørnes[2] fikk bare 6-ere på vitnemålet, og understreker at hun jobbet mye, samtidig peker hun på at hun ikke har basert seg på noen skippertak; ”..jeg har hele tiden jobbet jevnt”.  Disse toppelevene peker ikke på IKT spesielt, men de uttaler seg  generelt om måten de jobber på.
Det er en formel du bør lære deg:
HARDT ARBEID   X TID = GODE RESULTATER.
Med det vil jeg ikke si at alle kan få seks i alt, uansett innsats, men du kan heve dine prestasjoner. Du har muligheter for å gjøre det bedre. Så må du sette deg dine mål.

Du er tilstede, men er du virkelig tilstede?
Vi kan ha null i fravær, men likevel er mange av dem som befinner seg på skolen likevel nesten ikke ”tilstede”. Roger Hatlem, lektor ved St. Olav vgs i Sarpsborg, uttalte flg. til Dagbladet[3]:

"Blir du mer bevisst på hvordan du bruker tida, kan du også jobbe med effektivt med studiene, påpeker han.

- Trekk fra tida du bruker på Facebook, er opptatt med å motta eller sende SMSer eller bruke iPoden din. Trekk fra tida du prater med medstudenter om noe som ikke har med det faglige å gjøre. Trekk fra tida er du på do, og all tida du er ukonsentrert fordi du tenker på noe annet. Når du har trukket fra all tida du ikke er 100 prosent konsentrert, sitter du igjen med effektiv tid. For svært mange studenter utgjør effektiv tid en forsvinnende liten del av dagen, sier han."


Nå mener ikke jeg at man aldri skal prate med de andre i klassen, og jeg mener heller ikke at det er realistisk å ha 100% fokus på skolearbeidet 100% av tida, men Hatlem peker likevel på noe viktig, vi tror vi bruker mer tid på læring enn vi ofte gjør, og for noen er prosenten effektiv læring svært lav. Vær kritisk til din egen tidsbruk. Du er tilstede, men er du virkelig tilstede?
 Vurder om du kan utnytte for eksempel disse situasjonene bedre:

a.     reisetid til/fra skole (buss, tog eller trikk)
b.     tida før undervisningen kommer i gang (5-10 minutter?)
c.     fritimer/studietimer
d.     timer som ”faller vekk” fordi læreren er sjuk eller på kurs


Planlegg
Man må ha et system for planlegging. Man kan ikke basere skolearbeid eller studier på innfallsmetoden eller lysten i øyeblikket. Planleggingssystemet man bruker kan være en leksedagbok, for eksempel av typen som deles ut gratis i begynnelsen av skoleåret. Jeg synes imidlertid ikke disse bøkene er spesielt gode, de er fulle av reklame, og gir deg ingen god oversikt. Databaserte verktøy gjør at man kan veksle mellom å se en hel måned om gangen, bare en uke, eventuelt bare én dag. Det gir en mye bedre oversikt. Jeg har de siste 25 årene brukt databaserte planleggingsverktøy.
Jeg vil presentere Google Kalender som et godt system som også er gratis. En av grunnene er prisen, og at jeg i boka presenterer andre Google-verktøy. Da er det greit å holde seg innen ”familien”. Man trenger en Google-konto, det får man ved å gå til kalendersida til Google og klikke på ”New user” eller ”Ny bruker”.
Her legger du inn:

a.     prøver
b.     andre faste aktiviteter (trening, jobb osv)
c.     Fritimer/studietimer (og hva du skal bruke dem til!)
d.     andre ting som er viktige for deg å huske, for eksempel fødselsdager

Du kan også dele en kalender med andre slik at andre enten kan lese den eller de har ”skriverettighet”, dvs. de kan gå inn og legge til aktiviteter og hendelser. Er du med i et idrettslag, kan man opprette en kalender med kamper og trening, som andre kan abonnere på. Har du iPhone, kan du legge Google-kalenderen inn i iCal-programmet.
Kalenderen er web-basert. Med det mener vi at du har tilgang til din kalender, så lenge du er på Internett, uavhengig av hvilken maskin eller mobiltelefon du bruker, så lenge den er koblet opp mot Internett.  Selv bruker jeg iCal for Mac. Fordelen er at det jeg skriver inn av avtaler og aktiviteter på iPhonen, dukker også opp på Macen min.  Slik synkronisering er viktig for meg.
Hvis jeg vil løfte en 3’er i et fag til en 4’er, må jeg vite HVA jeg skal gjøre, og NÅR jeg skal gjøre det. I videregående har du en del fritimer, og du har også dager der du slutter tidlig eller begynner seint. I ungdomsskolen har du gjerne noen studietimer i uka.  Mange videregående-elever ser på fritimene som timer der de skal slappe av, gå i butikken og være sosiale, og mange elever synes det er deilig med dager der de begynner seint og de kan sove, eller dager der de er tidlig ferdig. Det er veldig forståelig.
Noen ganger får vi beskjed av læreren hva vi skal gjøre og tidsfristen for arbeidet. Ofte gjør vi det vi får beskjed om kanskje uten å legge noe i det, det er mest for at vi ikke skal få ordensmerknad osv. Etter hvert vil du i økende grad selv definere hva som må gjøres og selv sette deg frister. Selv om tysklæreren sier at du skal lese et stykke, øve på noen gloser og lære fem sterke verb, kan det hende at du i tillegg selv bør definere noen aktiviteter for å bli virkelig flink i faget. Det kan være at du ser på tysk tv, ser filmer med tyske undertekster, at du forsøker å oversette en tysk sang  eller leser litt i en tysk nettavis osv. Ofte vil det læreren gi av lekser være et minimum, den selvstyrte eleven lager sitt eget studieprogram. Hvis du skal ha en historieprøve, må du selv definere når du skal øve, hvilke kilder du skal bruke osv. Skal du få 5 eller 6, er det kanskje ikke nok å bruke læreboka som eneste kilde.

Din beste arbeidsplass?
Men hvor jobber du best? For mange vil det å komme hjem på ettermiddagen si at man skrur på tv’en, musikkanlegget, fyrer opp Facebook og Xboxen. Det å komme hjem vil også ofte si at skolebøkene ligger igjen på skolen. For mange vil det å komme hjem si at man tar seg fri, og det er ikke så rart hvis man har dratt hjemmefra halv åtte og kommer hjem halv fire.  For mange vil det være lurt å bli igjen på skolen en eller flere ettermiddager hvis det der finnes arbeidsrom der man kan jobbe konsentrert, eventuelt at man drar på nærmeste bibliotek hvis de har lesesaler eller lignende. Det er kanskje lettere å komme og være  i læringsmodus når vi er på skolen enn når vi er hjemme?
Man må altså ha en plan for HVA man skal gjøre, NÅR man skal gjøre det og gjerne, HVOR man skal gjøre det. For mange vil det å være igjen en time to ganger i uka, utgjøre en VESENTLIG forskjell. Noen skoler har dessuten leksehjelpordninger på ettermiddagstid, noe som opplagt kan  være til nytte for mange.  I noen fag vil det å øve ofte og heller kortere bolker, være helt nødvendig for suksess. Jeg har selv de siste årene studert spansk, og vet av erfaring at det er viktig å ha mange 15-20 minutters økter der jeg ser på spansk tv, leser spanske aviser, øver litt på nettbaserte grammatikkøvelser osv. er mye viktigere enn å ha sjeldnere men lengre arbeidsøkter.  Ikke forsøk å jobbe for lenge om gangen, les 20-30 minutter. Bruk 3-4 minutter til å tenke gjennom hva du har lest. Det å bruke på et tilbakeblikk er viktig. Hvis du ikke er i stand til å fortelle deg selv hva du har lest, er du egentlig for trøtt?



Å sette seg mål
Hvis man er i flytsonen der man utfordres, men der man opplever at man mestrer utfordringene, øker  det lysten til å flytte grenser og til å teste ut hva man kan få til. Vi snakker om en positiv læringsspiral. Hvis du kanskje alt fra grunnskolen av opplever nederlag, du føler kanskje at lærerne ikke har særlig forventninger til deg, og du får kanskje heller ikke støtte og oppmuntring hjemmefra, minsker det lysten til å forsøke å satse. Det kan føles bedre å ikke forsøke enn å mislykkes.  Vi bærer med oss en ryggsekk av erfaringer av tap, nederlag og seire, av skuffelser, av gode ord og ros, men og av sure blikk, negative forventninger og kritikk. Dette er noe som har lagret seg opp i oss, og som gjør at jeg møter elever som er overbevist om at de ikke kan få  det til i skolen. Siden de da ikke prøver, og siden de får store hull i grunnleggende fagkunnskaper (for eksempel matematikk), gjør det at de får bekreftet, ”at de ikke får det til”. 
På Jæren snakker vi om å ikke ha ”giddå”. Noen gidder ikke å forsøke. Fordi de er redde for å ikke få det til? Jeg forsøker ikke å gjøre dette til noe enkelt, det er ingen ”quickfix” som kan endre holdningene og troen på egne muligheter, men det går an å komme ut av den negative læringsspiralen. Idrettslag og individuelle idrettsutøvere bruker psykologer og eksperter på mental trening for å endre negative tankemønstre. Er du idrettsutøver og kjenner til slike teknikker som for eksempel positiv visualisering, så husk at dette er teknikker som du kan og bør bruke i skolesammenheng også. Som klassekamerat kan du oppmuntre og rose klassekamerater. Ros og oppmuntring gjør godt, kritikk og negative kommentarer kan skape et klassemiljø preget av lave forventninger og lave prestasjoner. Forholdet mellom lærer og elev, og lærer og klasse er også viktig. Noen lærere er lite flinke til å hente det beste fram av elevene. Er du heldig har du lærere som ser muligheter i deg, og som skritt for skritt kan hjelpe deg til  små og store seire.

Å konkretisere noen delmål
Hvis  du halve skoletimen surfer på nettet og er på Facebook, vet jeg at du har et problem. Å forsøke å gjøre flere ting samtidig, gjør at kvaliteten blir lavere, og at vi totalt sett bruker mer tid på det vi skulle gjort. Hvis jeg skal rette stiler, og hele tida samtidig sjekker Facebook og VG.no samtidig, vil det gjøre at jeg totalt sett bruker mer tid og gjør en dårligere jobb. Å forsøke å multitaske vil på en systematisk måte gjøre at du presterer dårligere enn det du burde. Samtidig tror jeg at jeg vet noe om hvordan du har det. Å surfe og chatte kan være en måte å forsøke å overleve en skolehverdag som kan oppleves som en lang og slitsom vandring i et ørkenlandskap med få oaser og lite å se fram til.  Er vi vant til å multitaske, blir vi lett rastløse når vi skal konsentrere oss om bare én ting. Kanskje du tenker mens du sitter i timen at det er så lenge til prøven i det dere gjennomgår uansett. Så tenker du kanskje at du kan basere deg på å sprenglese før de store og avgjørende prøvene.
For deg vil det et mulig delmål være å øke graden av oppmerksomhet og engasjement om undervisningen noe. Hvis du multitasker i 50% av timen, kanskje du kan redusere det til 20 eller  30%. Hvis du er vant til å sjekke Facebook hvert 5. minutt, kanskje du kan redusere det til hvert 15. minutt? 


Når du setter deg mål for å heve dine skoleprestasjoner, kan det være lurt å foreta en SWOT-analyse.
S står for Strenght (styrke), W for Weakness (svakhet), O for Opportunities (muligheter) og T for Threats (trusler/farer). En ærlig analyse her kan være lurt når du setter deg mål og delmål.
I forhold til skolearbeid:
 Hva er mine sterke sider (S)? (Kanskje du er flink muntlig? Kanskje du er flink til å sette deg mål, og gjøre det som er nødvendig for å nå målene? Kanskje du er flink til å ta vare på vennene dine, og få dem til å føle seg sett og verdsatt?)
Hva er mine svake sider (W)? (Kanskje du er litt uselvstendig? Kanskje du er avhengig av å se hva andre gjør, før du bestemmer deg for hva du vil gjøre? Det kan for eksempel gå på søvnmønster, hvis du spiller World of Warcraft til langt på natt mange kvelder i uka, eller hvis du fester til klokka 0400 fredag og lørdag nesten hver helg, har det kanskje blitt tillærte vaner. Hva kan du gjøre med disse vanene?)
Når vi snakker om muligheter og farer eller trusler tenker vi da på ting som ligger utenfor oss selv. Eksempelvis kan klassemiljøet representere en ”fare” (T) hvis det er preget av negative holdninger, av uro osv. Muligheter (O) kan ligge for eksempel i at man bruker mulighetene man har til veiledning, støtte og hjelp fra andre personer, bruke leksehjelpsordninger osv. Et enkelt grep som ville hjelpe mange var å spørre om man kunne skifte pult. Sitter du bak i klassen sammen med andre som bråker og er umotiverte, ville det hjelpe deg vesentlig hvis du kunne flytte lengre fram i klasserommet. Det er da en mulighet som du bør bruke!

Coaching og individuell oppfølging
Mens jeg skriver dette, er jeg i Havanna på Cuba. Jeg skal innrømme at salsalæreren min av og til gir meg noen oppgitte blikk. Jeg får ikke til det hun jo synes er så lett. Men så etter en del repetisjoner, får jeg det endelig til, i alle fall sånn nogenlunde. Så kan vi gå videre med mer avanserte figurer og pirke litt mer på detaljer i teknikken. Smil og ros gir energi for å gå videre. Vi vokser på gode opplevelser,  små og store seire, de gir oss troen på at vi kan få det til og kanskje at vi til og med kan legge lista enda høyere. 
Jeg er ingen spesielt flink golfspiller, men i golfsporten er mange spillere flinke til å rose medspillere for ett godt golfslag, selv om de måtte ha 20 dårlige. Det gjør at man har lyst til å gå ut på banen igjen for nok en gang å oppleve det ene gode slaget, men helst flere. Selv har jeg brukt en golfcoach som ser hvor jeg står rent golfmessig, og hva jeg bør gripe fatt i for å komme litt videre. Så i stedet for å jobbe planløst, har jeg fått konkret hjelp til noe. Det gjør ikke at jeg blir Tiger Woods, men det gir likevel en glede av å mestre noe jeg før ikke fikk til.
Bruk mulighetene for fagsamtaler og samtale med kontaktlærer. Selv setter jeg gjerne av tid til individuelle samtaler med elever når de ber om det, så forsøker vi å finne ut av hvordan de kan komme et hakk videre. Som kontaktlærer kan det gå på læringsstrategier, som faglærer vil det være konkrete råd tilpasset den enkelte for å komme videre, for å bli litt bedre.
Vi trenger oppfølging, vi trenger litt push og dytt i ryggen spesielt når vi møter motbakker.    Hvis du som elev, innser at du må planlegge bedre, og jobbe mer for å bruke tida mer effektivt, er det til stor hjelp å ha noen samtaler med kontaktlærer for å finne fram til noen  konkrete skritt, noen delmål og så vurdere resultatet etter noe tid. Vi trenger noen som kan coache og veilede oss framover.

Hva med dataverktøy?
I denne boka skriver jeg om mange dataverktøy som du vil kunne ha glede av, men nytten av dem avhenger av at du har fokus i timene, at du jobber jevnt, at du planlegger og bruker tida fornuftig. Til slutt i boka skriver jeg om bruk av dataverktøy for å lage tankekart. Det er mange gode tankekartverktøy, men nytten av dem avhenger av hvordan vi bruker dem. Så i det kapitlet skriver jeg like mye om gode strategier for å bruke tankekart som  om hvilke verktøy som kan være aktuelle og litt om hvordan de fungerer reint teknisk. Det er ganske spennende!


torsdag, oktober 27, 2011

Skriveprosjekt "Elev med digitalt grensesnitt"

De siste ukene har jeg sponset av midler fra Faglitterær forfatterforening vært på Cuba, og det har vært et ganske ok sted å være for å skrive (og danse salsa). Jeg har mottatt midler for å skrive en fagbok for elever i ungdomsskole og videregående skole, og arbeidstittel er "Elev med digitalt grensesnitt". Boka vil ikke bare handle om IKT, men det vil forhåpentligvis gi et større og mer helhetlig bilde av det som skal til for at IKT skal gi merverdi og gi et løft.
Planen er å legge ut noen smakebiter etterhvert.
Kanskje jeg rekker det alt i morgen før jeg setter meg på bussen til den eldste byen på Cuba, Baracua.

lørdag, oktober 01, 2011

Spansklærer med digitalt grensesnitt

For ca tre år siden begynte jeg på etterutdanning i spansk, og etter 5 eksamener ved Universitetet i Bergen står jeg to ganger i en VG1-klasse på Bryne vgs og underviser i nettopp spansk. Og det er faktisk veldig morsomt!
Samtidig er jeg klar over at jeg har begynt på et etterutdanningsprosjekt som ikke sluttet med siste eksamen ved UiB, og som ledd i dette prosjektet tar jeg nye 15 studiepoeng ved Universitet i Stavanger, og om én uke pakker jeg kofferten for å reise til Cuba for 4 uker.
Min kollega Alfi og jeg kjører som tidligere nevnt et opplegg med Vg1 og Vg2 der vi forsøker å peke på hva den enkelte elev må gjøre for å heve sine prestasjoner, og jeg kan jo her vise til egne erfaringer. F. eks. at (språk-)læring handler om tålmodig og møysommelig arbeid over flere år, det handler om prioritering og det handler om å etablere vaner som er hensiktsmessige i forhold til læring. Det er vanskelig å anslå hvor mye tid jeg har brukt de siste årene på spanskprosjektet. Jeg har tilbrakt ca 6-7 måneder i Spania/Latinamerika fordelt på disse tre årene, og jeg har da tatt fulgt undervisning i Alicante, Malaga, Cádiz, San Jose (Costa Rica) og La Paz (Bolivia). Nå er det universitetet i Havana som venter. I tillegg har jeg ukentlige timer på Skype med min spansklærer Réymar som sitter i La Paz. Kjøkkenradioen går på Internett, og jeg hører regelmessig på ulike latinamerikanske stasjoner foruten at jeg kikker på spanske telenovelas (såpe!) på TVE (Televisión España). Over stereoanlegget høres salsa, bachata og annen latino-pop. På iPaden laster jeg stadig ned spanske bøker, f.t. leser jeg en ganske trashy roman, La concubina del Diablo. Jeg har alltid en spansk roman på gang! På macen har jeg  lastet ned og kjøpt Collins dicionario som  jeg konsulterer f.eks. når jeg står fast når elevene spør om noe (det skjer stadig!), på iPaden har jeg ikke det ultimate verkøyet, men jeg bruker iTranslate som vel i kvalitet minner om Google Translator.
Det er en definitiv fordel å ha evnen til å være litt enspora når man skal trene opp ferdigheter over tid.

Det digitale grensesnittet gir enorme muligheter for språklæring. Læreverket Vamos til Cappelen Damm synes jeg er meget godt med sin hjemmeside der elevene finner interaktive øvelser, lydklipp, lytteøvelser osv. Så selv om jeg kjører lærebokfritt i andre fag (Kultur og kommunikasjon), ser jeg ingen grunn til å gjøre det i spanskfaget.  Jeg ønsker meg et opplegg der de digitale ressursene er slik at elevene ikke behøver å ta med de trykte bøkene hjem.
Altså fra norsklærer med digitalt grensesnitt til spansklærer med det samme.


(Min hyggelige og flinke nettlærer Réymar er sikkert åpen for flere Skypestudenter - du betaler 70 kr per time, ta kontakt hvis du vil prøve!)

onsdag, september 21, 2011

Lære å lære - lære å (mis)lykkes

De siste ukene har jeg jobbet ganske intensivt med å utvikle materiell i forbindelse med vårt coachingkurs som handler om å lære teknikker og strategier for å lære bedre. Elevene på Vg1 får 5 økter med en kollega eller meg (eventuelt begge), de får oppgaver imellom øktene, i tillegg skal vi lage et lite kompendium som deles ut til slutt. Det vi dessverre ikke har kapasitet til er å gå i individuelle dialoger med elever, det må kontaktlærer eller andre gjøre.
Mange  av de elevene jeg møter har svært negative forventinger til hva de kan få til og oppnå, mens toppelevene stiler høyt og jobber hardt.

  • "Axel Onsager Norgren (19) fikk 29 av 29 mulige seksere da han gikk ut av Oslo katedralskole denne uken. Han er skolens beste elev noensinne.....Jeg kan tenke meg noe innenfor forskning og kanskje nevrologi eller hjernekirurgi, sier Norgren."(http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.639841)
  • Sebastian er en annen med bare seksere: – Jeg lærer veldig fort og husker veldig lett, sier Sebastian. Jeg klarer nesten å «ta bilder» av sidene jeg leser. Hvis det går i stå så tar jeg frem bildet og husker teksten som står der. Sebastian sier at dette er en teknikk han har lært seg nylig. Han tror det er noe av grunnen til at han har fått så gode karakterer. (http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/buskerud/1.7681128)
  • Det interessante med disse unntakene er at det virker som de er aktive på mange plan. Mange av dem klarer å kombinere hard skolejobbing med sosialt liv og idrett på ofte høyt nivå som f.eks. " Elise Øien Sørnes går ut av Bjerke videregående skole med seksere i alle fag – og på alle eksamener. Noe bedre er det ikke mulig å gjøre det.....Ved siden av skolen har hun også hatt tid til å trene. Hun går aktivt på langrenn i Høybråten og Stovner IL.....– Jeg trener nesten hver dag. Det er jeg avhengig av. Jeg blir gal hvis jeg ikke får trent, sier hun." (http://www.groruddalen.no/elise-har-kun-6ere-paa-vitnemaalet.4936154-77747.html)
  • Ina Parelius klarte 26 seksere i tillegg til å drive friidrett. "Hun har gått idrettslinja ved Mjølan videregående skole. Interesse og utøvelse innen friidrett ga valget. Underveis har det gitt nordnorske mesterskap på både 800- og 3000 meter." Etter videregående har hun utdanna seg til lege og driver fortsatt å løpe maraton. (http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article261061.ece)
Det som går igjen når man leser toppelevenes beskrivelser og forklaringer er at de stiller svært høye krav til seg selv. "4 er nederlag". Dette gjør at de presser seg, noen ganger kanskje for mye?, men de jobber hardt og tålmodig, noe som får en positiv selvforsterkende effekt. 
Mange av dem jeg møter har en annen læringshistorie som handler om lave eller negative egenforventninger, lite push hjemmefra, de velger å bli "slackere". De tar kanskje noen sporadiske skippertak, og har teknikker som i beste fall gir middels resultat. Men en del av dem har gitt opp flere år før de kommer til videregående skole. Når de får en datamaskin tilkoblet Internett brukes den kanskje for å holde ut på en skolearena hvor de har tapt og taper daglig, hvor lærerne direkte og indirekte viser at disse elevene ikke akkurat  er deres yndlinger fordi elevene selv signaliserer at  skole er "noe drid". Det er lett å få gullunger, ikke sant?
Kan man snu dette? Kan man snu den negative spiralen? Helt opplagt. Det er fascinerende med sommerskoleforsøkene man har kjørt i Rogaland og sikkert andre fylker, der man tilbyr elever med stryk i f.eks. matematikk "sommerkurs" og ny eksamen. Det funker. Men hvorfor funker det ikke i det daglige? 

onsdag, september 07, 2011

Oppstart

Her ser dere påbyggselevene mine, dvs. ryggene på noen av dem. De har  leseøkt, og jeg har da bedt dem snu pultene i en slags vifteform mot vegg og vindu. Når vi har 10 timer sammen, må vi av og til legge inn reine leseøkter. De satt rolig og leste, og jeg tror pultplassering er med på å lette for konsentrasjonen.
Det har vært veldig hektisk med min debut som spansklærer og dessuten har jeg hatt Kultur og kommunikasjon 1. Akkurat nå jobber jeg med å planlegge et antropologisk feltarbeid som jeg håper elevene kan oppleve som spennende. Så går jeg på kurs på UIS for å utdannes til veileder av nye lærere, og det skjer noe på andre fronter også.
Alf Ingve Berntsen, en idrettslærer som lenge har hatt en spesiell interesse for motivasjon og studieteknikk, kjører et opplegg sammen med meg i Vg1 og Vg2-klassene. Det handler om å kommunisere og bidra til innsikt i hvordan heve egne prestasjoner, og vi har et "5-trinnsprogram"  som vi akkurat har rukket å dra i gang. Det handler om hvordan fokusere, om tidsbruk, egen planlegging osv., og noe av mitt bidrag her er å koble dette til digitale verktøy. Våre elever har en skoledag fra 8 til 15, og mange av dem bruker ganske mye tid på reise til og fra skolen. Jeg er kanskje mest opptatt av tiden som allerede er båndlagt i form av timene på skolen og den nødvendige reisen. Hvor mange timer bør styres av læreren? Og hvordan kan eleven utnytte denne tida effektivt og produktivt?

mandag, august 08, 2011

Lær! og om The flipped Classroom


LEARN from Rick Mereki on Vimeo.
Det kan jo være greit å starte opp høstbloggingen med denne videoen som har overskriften Learn. Ellers skulle jeg gjerne vært på Del og Bruk/Sandvika-konferansen som nok en gang har hentet inn folk jeg gjerne skulle ha hørt (men dessverre er jeg på Cuba :-) da). (Les om konferansen m.m.  på Ingunn Kjøl Wiig sin blogg)
To av foredragsholderne vil snakke om konseptet The flipped Classroom. Veldig forenkla handler det om å lage videocaster av formidlingsdelen av undervisningen som elevene ser hjemme, på sin iPad, mobiltelefon eller pc/mac. Så bruker de skoletida til å bearbeide dette i form av prosjekter m.m.  Det er vel noe av det jeg selv har drevet med uten at jeg har drevet det så langt.
Deres modell slik jeg oppfatter den, krever at elevene faktisk gjør det de skal hjemme! Jeg tror svært mange elever i norsk videregående skole har utviklet holdninger som går på at en ikke behøver å gjøre noe hjemme. Paradoksalt nok har ordningen med bokskap på skolen som har bredt om seg de siste 10 årene ført til dette tror jeg.  Så skal dette fungere, må altså holdningene endres. Det vil også opplagt være en fordel at undervisningsmateriellet er digitalisert.  Hvis mine elever skal lese en tekst hjemme, vil sjansene for at mange ikke gjør det øke hvis det innebærer at 28 stk. elever må ta med seg en tekstsamling som veier en kilo eller mer (Spenn for Vg3 som jeg gjerne har brukt veier 1298 gram!) enn hvis teksten er digitalisert enten ved at jeg har skannet den inn og lagt på Its Learning eller at den ligger ute fra før.  Uansett-  flipmodellen vil ikke fungere hvis bare et mindretall følger opp og er forberedt på gruppearbeidet, prosjektet eller hva det måtte være.
Uansett vil jeg selv gå videre med å flytte undervisningen over på Vimeo, og jeg har akkurat oppgradert Screenflow-programmet som jeg bruker for å lage nettundervisning til versjon 3.0 - mac only :-( som blant annet nå har bygget inn at en kan eksportere direkte til Vimeo. Screenflow koster i utgangspunktet 99 dollar, men sjekk om det er "education rebate". Konkurrenten Camtasia kan en også få til skolepris 99 dollar.

mandag, juni 27, 2011

Facebook! Det tapper og distraherer.

Jeg leser med stor interesse det meste av det Eirik Newth blogger om, og han oppsummerer i dag på bloggen sin om sine 6 måneder uten Facebook. Han er sikkert ikke alene om å ha meldt seg ut eller å vurdere å melde seg ut av dette svært avhengighetsskapende verktøyet.
Vi som er lærere, og som har elever med bærbare pc'er på pulten, er ofte frustrerte over elever som er ganske så hekta på Facebook, og som ikke klarer tanken på at en oppdatering kan  gå dem forbi. Det interessante er kanskje like mye hvordan Facebook-viruset har smitta oss. Vi registrerer at alt arbeid på datamaskinen tar vesentlig lenger tid fordi vi også "må innom".  Jeg tror avhengigheten kommer av behovet for å bli sett og frykten for å være utafor. Hvis ingen trykker "liker" på en posting, så blir man jo litt urolig. Kanskje det kan være lurt å se om man kan få dekket behovet for å bli sett på andre arenaer enn Facebook. Hvem vet.
Nå er ikke Facebook bare tull og tøys. Jeg har en spansk konto for spansktalende "venner", og en kan selvsagt få oppdateringer fra aviser, interesseorganisasjoner osv. Men langt på vei synes jeg Twitter er bedre til dette.
Nå behøver man jo ikke melde seg helt ut slik som Eirik Newth har gjort. Han innrømmer dessuten delvis at han i noen grad "snylter" på konas konto ved at hun informerer han om nyheter fra familienettverk osv. Det en imidlertid kan gjøre, er å disiplinere bruken. Selv har jeg diverse tidkrevende prosjekter foran meg. Jeg har f.eks. fått penger til å skrive en fagbok for ungdom (den skriver ikke seg selv), jeg har nye fag til høsten,  jeg skal delta i diverse etterutdanning, jeg skal være med på et coachingprosjekt på skolen osv. osv. Alt gjør at jeg må ha evnen til å holde fokus mot kortsiktige og langsiktige mål, og jeg må - som elever og som andre kunnskapsarbeidere styre unna det som tapper energi og det som generelt er distraherende, f.eks.  at jeg sjekker epost hvert 10. minutt eller at jeg stadig må innom Facebook. Facebook én gang om dagen eller én gang i uka? Det er i alle fall en start.
Jeg synes forøvrig det er befriende med aktiviteter der jeg ikke kan multitaske  som når jeg danser salsa eller spiller golf. Det er deilig å bare være i den ene tingen, det er heller ikke så lett å multitaske når man er på kino,  man avbrytes ikke av reklame, og selv om reclinerstolen og surroundanlegget og led-tven på 55 tommer teknisk sett kan gi en teknisk sett tilfredstillende filmopplevelse, kjennetegnes min tv-seing av distraksjon og avbrytelser. Er jeg alene her? Når man har betalt sine 85 kroner for en kinobillett kan man selvsagt forstyrres av den popcornspisende sidemannen, likevel, jeg går inn i filmens verden på en annen måte enn når jeg ser den på en tv-/pc-skjerm.

søndag, juni 19, 2011

Å bli privatist i norsk?

I den siste tida har jeg fått flere spørsmål fra folk som vurderer å ta norsk som privatist. Det som er rett for noen, vil være helt feil for andre. Så jeg understreker når jeg blir bedt om råd, at det ene eller det andre vil gi det beste resultatet - for alle. Jeg vil også her skille mellom dem som tar faget som privatister, men som følger et strukturert opplegg med veiledning, og for dem som mer eller mindre tar faget på egenhånd. Selv jobber jeg med privatister som tar faget hos NKS. En kjøper her en struktur, veiledning, oppgaver som gjøres underveis og som man får tilbakemelding på. Det er jeg som har utviklet kurset, og ikke for å drive reklame for det, men i likhet sikkert med tilsvarende kurs, er det laget av en erfaren lærer og sensor (undertegnede) som kjenner eksamen og læreplanene godt. Noen vil her kunne få slike kurs dekket av NAV ettersom kurset kan hjelpe folk over fra trygd i studier som kvalifiserer til arbeid. Ulempen er at disse kursene er forholdsvis dyre hvis man skal betale dem selv.
Som hovedregel anbefaler jeg ikke at man uten videre hopper av undervisning fordi man synes læreren er kjedelig eller fordi man vil slippe de 10 timene man har på påbygg. Å lese uten plan og veiledning er ingen god idé. Mange som kutter ut fag fordi de tror det bare er å lese læreboka, blir ofte overrasket over eksamen og gjør det dårlig. Mange av dem jeg har strøket til eksamen nå i vår, har tydeligvis ikke peiling på sentrale ting i norskpensumet. Det er tragisk og ikke kjekt! Om man bør/kan vurdere norsk som privatist henger også noe sammen med ambisjonene om karakter. Er målet å få bestått, eller trenger man gode karakterer for å komme inn på studier med høyt karaktersnitt?
Noen får hospitere i en vanlig norskklasse, dvs. de har sagt fra seg elevstatusen (man søker skolen om å bli delkurselev). Merk at du som elev da i utgangspunktet ikke har rett på oppfølging av læreren. Noen vil delta på prøver og få vurdering. Andre lærere vil ikke bruke tid på deg fordi du ikke er elev, og derfor ikke lærerens ansvar.
Utfordring for privatistene er altså, å vite hva man bør jobbe med, og man må få vite om det man produserer av stiler osv, holder mål slik at vet hva man bør forbedre, f. eks. nynorsken! En må også selv melde seg opp til eksamen (for høsten 2011 blir det antakelig en eller annen gang i september på privatistweb.no - følg her med på fristene som legges ut)
Det neste er å ha selvdisiplin nok til å jobbe jevnt og trutt gjennom hele året. De fleste ungdommer i 17-19 års alderen har ikke denne selvdisiplinen. Så blir det kanskje noen skippertak. Selv så har jeg tatt mange fag via nettundervisning, helt opp på hovedfagsnivå. For meg har fleksibiliteten vært avgjørende. Jeg tok seinest spansk nå i november gjennom universitetet i Bergen. Men da betaler jeg ganske dyrt, men det gjør at jeg har sluppet mange reiser, og at jeg har kunnet jobbe som vanlig. Så har det selvfølgelig gått utover fritida.

**
Det jeg vil konkludere med er at det å ta norsk helt på egenhånd, kan være rett for en liten gruppe elever. Det er motiverte elever med selvdisiplin, det er ungdommer med tilgang til noe veiledning, det er elever som av ulike grunner som sjukdom, geografiske forhold -(jeg har dette året veiledet en privatist på jordomseiling!), eller andre ting som altså ikke kan følge vanlig undervisning. Det er dessuten noen ganske få elever som ekstremt begavet, og som egentlig er på universitetsnivå, men dem kommer jeg ikke inn på her.
Fordeler med å være elev; det er gratis i den forstand at man ikke betaler skolepenger (men man betaler med sin tid!) og man loses som regel trygt gjennom læreplanen av en forhåpentligvis flink og inspirerende lærer, man får også standpunktkarakter. I tillegg er man del av et klassefellesskap. Å være elev handler ikke bare om fag, det handler om å være sammen med andre i ungdomstida.
Hva tenker dere som leser om dette jeg skriver? Skriv gjerne en kommentar i kommentarfeltet!

onsdag, juni 01, 2011

Sidemål våren 2011

Oppgavene ble i grunn slik jeg hadde forestilt meg med tanke på hovedmålseksamenen forrige uke, kåseri og essay, og jeg hadde vel også i bakhodet både todelt oppgave og novelle- og diktanalyse.
Novella "Tørst" av Wenche Krossøy er vel nærmest en klassiker som mange elever har jobbet med i løpet av videregående skole. Så noen har kanskje en ferdig analyse liggende på harddisken? Udir var kjappe med å legge ut hovedmålsoppgavene, jeg har ikke sett at de har rukket å gjøre det med sidemålsoppgavene foreløpig så jeg har skannet inn oppgaveteksten for dem som ikke har lyst til å vente på Udir.



tirsdag, mai 31, 2011

Retorisk analyse av Bush-video


En valgkampvideo fra 2004 begynner selvsagt å bli litt gammel, men har brukt den i forbindelse med repetisjon av retorikk og sammensatte tekster  i flere klasser.
Det dreier seg om Bush sin valgkampvideo "Changing world". Den er takknemlig i format og omfang. I tillegg har jeg tipset elevene på en analyse av Iselin Rønningsbakk  som er ganske tilgjengelig innholdsmessig også for mange av våre elever. Rønningsbakk var student i medieretorikk.
Fint å fylle på med i disse utfordrende mai- og junidager!

torsdag, mai 26, 2011

Norsk hovedmål 26.5. 2011

Nedenfor finner man oppgavene som ble gitt i dag, men dessverre - uten vedlegg. Kolleger jeg har snakket med, synes hovedmålsoppgavene virker gode.
Oppgavene i dag viser hvorvidt man har jobbet med fagstoffet og om hvorvidt man har øvd seg på f.eks. analyse av sammensatte tekster og at man f.eks. har en grunnleggende forståelse av begrepet "det moderne prosjektet". Jeg er spent på hvordan svakere elever klarer å løse disse. Selv skal jeg sensurere sidemål og  hvis jeg skal gjette, vil det den 1. juni (sidemål), bli gitt både   en kortsvarsoppgave og de vanlige langsvarsoppgavene. Skal jeg gjette på sjanger, vil jeg tro at en 1. juni vil kunne skrive friere oppgaver (essay, kåseri og eventuelt novelle). Den som lever, får se.
(Bildene er fra gymsalen på Bryne vgs)


Eksamensoppgavene er hentet fra Utdanningsdirektoratet sine nettsider.
26.05.2011
NOR1211 Norsk hovudmål/hovedmål

Bokmål
Svar på én av oppgavene. Skriv nummeret på den oppgaven du velger, og lag overskrift selv. Legg merke til at det står en kommentar under selve oppgaveinstruksen. Den vil være til hjelp for å løse oppgaven.
Oppgave 1
Vedlegg side 9-13: "Det adelige element" (1885), "Himmelbrev til Byron" (1904), "Kvinne-studentar" (1882), Forrådt (1892), "By og land hand i hand, hele folket i arbeide" (1933), Soft City (1969–75), Ungdomstelefonen.no (2011)
Frihet, fornuft og framskritt er sentrale ideer i det moderne prosjektet. De vedlagte tekstene på side 9–13 kan leses som kommentarer til – eller reaksjoner på – disse ideene.
Velg minst tre av tekstene. Gjør greie for ulike syn på frihet, fornuft og framskritt som kommer fram i tekstutvalget ditt. Hvilken verdi mener du de sentrale ideene i det moderne prosjektet har i dag? Skriv en artikkel.

Kommentar
Det skal komme tydelig fram hvilke tekster svaret ditt bygger på, og tekstene skal knyttes til det oppgaven ber om. Du kan velge ulike innfallsvinkler og måter å organisere svaret ditt på. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du kunne gjøre greie for ideene i tekstutvalget ditt på en oversiktlig og relevant måte, og vise at du har kjennskap til ideene i det moderne prosjektet.

Oppgave 2
Vedlegg: Utdrag fra artikkelen "Kvinnestudentar" av Arne Garborg (1882) og romanen Forrådt av Amalie Skram (1892)
Begge disse tekstene tar opp kvinnenes situasjon i samtiden. Sammenlikn innholdet, bruken av virkemidler og den funksjonen virkemidlene har i de to tekstene. Vurder om tekstene er aktuelle i dag.
Kommentar
I den første delen av svaret skal du vise tekstforståelse. I tillegg til å sammenlikne innholdet skal du trekke fram sentrale virkemidler og forklare funksjonen de har. I den siste delen skal du vurdere innholdet i tekstene ut i fra din egen samtid. Det skal være en balanse mellom de to delene av svaret ditt, og for å vise høy grad av måloppnåelse bør teksten din ha en klar og hensiktsmessig struktur.

Oppgave 3
Vedlegg: “By og land hand i hand, hele folket i arbeide”, valgplakat for Arbeiderpartiet (1933) og bilderuten "Where are they going?" fra Soft City (1969–1975), en tegneserieroman av den norske bildekunstneren Pushwagner
Analyser og sammenlikn de to sammensatte tekstene. Hvordan kan tekstene leses som kommentarer til, eller reaksjoner på, sentrale ideer i det moderne prosjektet?
Kommentar
Du skal skrive om både form og innhold. I den første delen av svaret skal du ta for deg bruken av virkemidler i de to sammensatte tekstene, og sammenlikne dem. I den siste delen av svaret kan frihet, fornuft og framskritt være nyttige stikkord. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du sammenlikne på en nyansert måte, bruke fagspråk og reflektere over historiske utviklingstrekk.

Oppgave 4
Vedlegg: “Hvem er jeg?” Annonse for Ungdomstelefonen.no, Filmmagasinet 1/2011
Analyser den sammensatte teksten. Bruk begreper fra retorikken.
Kommentar
I svaret ditt skal du si noe om de ulike elementene i annonsen og forholdet mellom dem. I analysen er det viktigere at du forstår de begrepene du bruker, enn at du bruker mange faguttrykk. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du bruke fagspråk på en relevant og presis måte, og på den måten forklare hvordan annonsen kommuniserer.

Oppgave 5
Vedlegg: “Berus dere!” av Charles Baudelaire (1864) og “Om pengar” av Arne Garborg (1920)
Tolk og sammenlikn de to tekstene.
Kommentar
Du skal skrive om form og innhold i begge tekstene, og du skal skrive omtrent like mye om hver tekst. Du bør sammenlikne både formelle og innholdsmessige sider ved tekstene, men du kan velge hva du vil legge mest vekt på. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du gjøre rede for språklige virkemidler på en presis og oversiktlig måte.